= Oslo-debatten: Fungerende likestillingsombud, Ingeborg Grimsmo, vil nå vurdere om =Oslo diskriminerer rumenske sigøynere. Dette basunerer hun ut uten å sjekke fakta. Hun hevder at «=Oslo har nektet rumenske sigøynere å selge magasinet,» hvilket ikke er i nærheten av sannheten. Hadde hun gjort jobben sin og sjekket fakta hadde hun raskt oppdaget følgende: 1) Rumenske sigøynere har aldri bedt om å få selge magasinet, og vi har følgelig aldri nektet disse å gjøre det. 2) Vi har ved to anledninger sagt nei til to forespørsler på grunnlag av språk. Det ene tilfellet en canadier, det andre en irakisk familie. 3) Vi har aldri nektet noen å selge magasinet på bakgrunn av etnisitet.

Grimsmo hevder at «...å behandle enkeltpersoner ut fra tilhørighet til en etnisk gruppe, kan være brudd på loven.» Javel, det stemmer helt sikkert, men det har intet med =Oslo å gjøre. Dette handler ikke om diskriminering, det handler om språk. Og om arbeidsgivers selvsagte rett til å bestemme hvem som er i stand til å utføre et gitt arbeid. Er det slik at ombudet fra nå av skal kreve at turistguider ikke må beherske relevante språk? Skal Dagsavisens abonnementsselgere ikke behøve å kunne snakke norsk? Om Grimsmo får det slik hun vil, får vi et latterlig samfunn, hvor kvalifikasjon ikke har lov til å spille noen rolle. Det er uhørt at ombudet i fullt alvor påstår at norskspråklighet ikke er viktig i en selger- og kommunikasjonsjobb. Grimsmo har åpenbart ikke har forstått at magasinsalg er en jobb hvor kommunikasjon er helt avgjørende. Kundekontakten er noe av det aller viktigste for =Oslo-selgeren. I likhet med selgere i andre yrker. Er det noe =Oslo virkelig har bidratt til er det verdighet, likestilling og mindre diskriminering. Og dette oppnåes gjennom kommunikasjon. Gjennom selgeren og magasinet. Vanskeligstiltes posisjon på gaten, og deres forhold til sine kunder og folk forøvrig er bedret betraktelig på de tre årene =Oslo har eksistert, det er det ingen tvil om. Dette ønsker Grimsmo å sette en stopper for.