Likestilte rettigheter

REGJERINGENS NYE

forslag om å holde FNs kvinnekonvensjon utenfor menneskerettsloven er inkonsekvent. De seks hovedkonvensjonene til FN bør ha samme status - alle bør være inkorporert med forrang i menneskerettsloven. Nå skaper regjeringen et uheldig a- og b-lag av menneskerettighetene.

Regjeringen har besluttet å inkorporere FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon i henholdsvis likestillingsloven og en ny lov mot etnisk diskriminering. At de to konvensjonene nå endelig gjøres til en del av norsk lovverk vil styrke rettsvernet på feltene kjønn og etnisitet.

Men det er uheldig at de to konvensjonene holdes utenfor menneskerettsloven. Menneskerettslovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter og FNs barnekonvensjon er inkorporert i menneskerettsloven. Det er også Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Hvordan internasjonale konvensjoner innarbeides i norsk lovgivning er ikke uvesentlig for hvilken rettslig status de får. Menneskerettsloven er gitt forrang. Det betyr at bestemmelser i denne loven går foran andre bestemmelser, i for eksempel likestillingsloven. Den siste tidens debatt om trossamfunnenes forskjellsbehandling av kvinner og menn viser med all tydelighet at ulike menneskerettigheter kan komme på kollisjonskurs med hverandre. Til nå har religionsfriheten gått foran hensynet til likestilling. Det vil den fortsatt gjøre. Bevisst eller ubevisst har regjeringen gitt likestilling mellom kjønnene automatisk vikeplikt for andre menneskerettigheter.

FN-systemet etablerte en egen kvinnekonvensjon nettopp å for vise at kvinners menneskerettigheter ikke skulle forsvinne til fordel for andre hensyn. Regjeringens forslag signaliserer at disse konvensjonene ikke gis like høy profil internt i norsk rett. Og det sender uheldig signaler til andre land om at Norge ikke er like opptatt av likestilling som andre menneskerettigheter. Vil virkelig regjeringen stå inne for en slik rangering av menneskerettighetene?

REGJERINGEN HAR GODE

argumenter for å plassere kvinnekonvensjonen i likestillingsloven. Men rettigheter knyttet til kjønn og etnisitet må gis likeverdig status med andre menneskerettigheter. Det kan regjeringen oppnå gjennom grunnlovsfesting. Likhet er en universell menneskerett som også omfatter ikke-diskriminering på grunnlag av kjønn eller etnisitet.

En bestemmelse om likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet og andre diskrimineringsgrunnlag bør derfor tas inn i Grunnloven.