UKE 16: «Det er på tide å sette én definitiv grense for abort», skriver artikkelforfatteren. 
Foto: Hilde Lillejord
UKE 16: «Det er på tide å sette én definitiv grense for abort», skriver artikkelforfatteren. Foto: Hilde LillejordVis mer

Likhet for loven

Hvor du bor i landet kan avgjøre skjebnen din. I perioden 1999-2003 var det lettest å få innvilget sen abort i Oslo og Akershus.

I høst har debatten rast om tidlig ultralyd og det Høyre kaller «eugenisk indikasjon» som grunnlag for å tillate abort etter 12. uke. Men hvor er den grunnleggende diskusjonen om hvem som skal bestemme om hvorvidt kvinner skal føde eller ikke?

Fram til 12. uke har alle rett til å ta abort, uavhengig av årsak. Om det er tungtveiende medisinske eller psykiske grunner til at du ikke bør få barn eller om du bare ikke har lyst er helt likegyldig. Du bestemmer sjøl, det stilles ingen spørsmål til dine grunner til å ta abort.

Som ved et trylleslag endres dette når du går over i 13. uke. Plutselig bestemmer du ikke selv over din egen kropp eller familie. Du er nødt til å søke tillatelse til å ta abort, og få søknaden behandlet av ei nemnd. De skal vurdere om graviditeten er en urimelig belastning for din fysiske eller psykiske helse og om den vil sette deg i en vanskelig livssituasjon. Subjektive vurderinger - som den gravide kvinnen ikke selv får lov til å ta.

Hvor du bor i landet kan avgjøre skjebnen din. I perioden 1999-2003 var det lettest å få innvilget abort i Oslo og Akershus, mens Oppland, Hedmark, Agder og Rogaland utmerket seg som områder hvor flere fikk avslag. Jenter som bor på steder der mange har konservative holdninger til abort blir dømt strengere enn andre jenter. Det er ikke likhet for loven.

Og det får konsekvenser. Nemnder har brutt loven ved å fraråde kvinner å anke avgjørelsen. I mars skrev NRK om en kvinne som ble tvunget til å føde fordi abortnemnda somlet for lenge med å behandle søknaden. Dette viser hvor mye makt nemndene har over kvinnenes liv. De har makt til å tvinge kvinner til å bli mødre.

Pasientombudet i Akershus sa da at «Det virker som om abortsynet til medlemmene i primærnemndene har innvirkning på hvordan kvinnene blir tatt i mot». Jordmødre ved Rikshospitalet har reagert på at samme søker kan vurderes helt ulikt i ulike nemnder. Kan vi la kvinners skjebne avgjøres av et slikt system?

Følg oss på Twitter

Fram til uke 12 er «jeg vil ikke ha barn» god nok grunn til å ta abort. Fra og med uke 13 må du sitte foran ei nemnd å overbevise dem om at du ikke kan ta vare på et barn, at du har så store psykiske problemer at det vil føre til en urimelig belastning eller at du er gravid som resultat av en voldtekt. Man må stå med lua i hånda og aller nådigst be om å få gjennomført et inngrep som for mange er både traumatisk og vanskelig.

Det er på tide å sette én definitiv grense for abort. Opp til denne grensa må kvinner kunne ta abort uavhengig av hvorfor de ønsker det. Mener vi det er greit å utføre abort i uke 16, må det være greit uavhengig av om det er ei nemnd eller kvinnen sjøl som bestemmer det, uavhengig av hvorfor kvinnen ønsker abort.

Mina Finstad Berg, generalsekretær, SU
Mina Finstad Berg, generalsekretær, SU Vis mer