Likhet for lovløsheten

Er Khodorkovskij ikke bare Russlands rikeste mann, men representant for Russlands nye dissidenter?

Oslo har besøk

av den kanadiske advokaten Robert Amsterdam, en av mange jurister engasjert i forsvaret av Mikhail Khodorkovskij i Moskva. Khodorkovskij er Russlands rikeste mann. Nå er han anklaget for økonomiske forbrytelser under privatiseringsprosessen i begynnelsen av 90-åra. Han er en tidligere lokal leder for Komsomol, den ungkommunistiske bevegelsen, som under president Jeltsin overtok oljeselskapet Yukos. Tirsdag ble det i lukket rett bestemt at han skulle sitte i varetekt fram til 30. desember, men ifølge Russlands riksadvokat kan han bli sittende i inntil to år. Det er allment antatt at arrestasjonen mer skyldes at Khodorkovskij har begynt å støtte Russlands liberale opposisjonspartier økonomisk og at han selv har signalisert politiske ambisjoner, enn det han offisielt er anklaget for.

Robert Amsterdam

fortalte på pressekonferansen her i Oslo om hvordan Khodorkovskij ble arrestert av menn med finlandshetter over hodet, han fortalte om razzia i forsvarsadvokatens kontor; overgrep som ligger lysår fra alle rimelige rettsregler. Derfor må Khodorkovskij betraktes som en politisk fange, hevdet han. Det dreier seg om brudd på menneskerettighetene. Derfor kom han hit: Norge er kjent for sitt engasjement for menneskerettighetene.

«Russland er ikke

lenger en rettsstat!» erklærte Amsterdam. Men når var den det? Da Khodorkovskij tilegnet seg sin gigantiske formue? Tvilsomt: Ingen rettsstat kan tillate at en håndfull menn forvandler det som skulle være fellesgoder til privatformuer. Og gjør den det, opphører den ganske raskt å være en rettsstat. En reell likhet for loven forutsetter at også den økonomiske makt holdes i tømme. Khodorkovskij og de andre oligarkene står like solid plantet i den russiske tradisjon av rettsløshet som president Putin selv. Ifølge The New York Times gjorde hans meritter som forretningsmann at National Security Council for et par år siden nektet ham å møte spesialrådgiver Condoleezza Rice. Sånn sett er det ikke arrestasjonen av Khodorkovskij som viser at Russland ikke er en rettsstat, men alle de arrestasjonene som ikke foretas.

Behandlingen

av Khodorkovskij bryter utvilsomt med menneskerettighetene. Men han er i godt selskap: psykisk syke, tiggere, alle innsatte i fengsler - for ikke å snakke om tsjetsjenere - behandles like barbarisk. Rettsløsheten er lik for alle. Men ikke alle kan engasjere all verdens advokater. Å sette Khodorkovskij på lik linje med dissidentene i Sovjetunionen, er en hån mot dem. De hadde en alminnelig rettssikkerhet som mål, ikke beskyttelse av privat makt og innflytelse. Graden av rettssikkerhet kan best avleses av hvordan de svakeste i et samfunn behandles, ikke av hvordan maktkampen mellom stat og næringsliv utspiller seg. Den siviliseres i takt med samfunnet som sådan, mens rettighetene til den vanlige mann og kvinne neppe sikres ved at kampen på toppen blir mindre skitten.