Likhetens grenser

I de siste 10- 20 årene har det her i Norge umerkelig skjedd en forsterkning av nasjonal identitet basert på avstamning og felles kultur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

«Jeg blir aldri behandlet som en vanlig norsk jente.» «Det har blitt vanskeligere å ha en annen hudfarge i dette landet de siste ti årene.» Slike uttalelser er det mange av, både i skrift og i tale. Selv mennesker som sett utenfra lever meget fullverdige liv i Norge, kan i visse situasjoner uttrykke atskillig sinne og bitterhet. Hvor kommer dette sinnet og denne bitterheten fra? Spørsmålet har mange mulige svar. Min hensikt med denne kronikken er å løfte frem et enkelt svar, og det er den likhetstenkningen som nå preger hvordan «majoriteten» i Norge forestiller seg det nasjonale fellesskapet, og de grenser dette innebærer overfor dem som oppfattes å ikke «høre til».

Ideen om en demokratisk nasjonalstat innebærer at stat, folk og territorium er sammenfallende, og at «folket» er bærere av nasjonal suverenitet. Nasjonsbegrepet innebærer en spenning mellom nasjonalt medlemskap forstått som noe en kan oppnå ved å bosette seg i et land, og nasjonalt medlemskap forstått som noe en er født inn i. Min påstand er at det de siste ti- tyve årene helt umerkelig har skjedd en forsterkning av nasjonal identitet basert på avstamning og felles kultur. Det vi kan kalle den etniske dimensjonen ved nasjonal tilhørighet er med andre ord mer i forgrunnen. Den bygger på metaforer fra hjem og familieliv, en tett forbindelse mellom territorium og slektskap og en fornyet vekt på luthersk kristendom som kontrast til islam. «Innvandrerne» blir i økende grad sett på som mennesker som ikke «hører til», fordi de ikke oppfattes som «lik oss».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer