IKKE LIKE IMPONERENDE: Lill Wayne kastrerer egen konsertkatalog for sitt unge publikum.Foto: Mohammad Ataey
IKKE LIKE IMPONERENDE: Lill Wayne kastrerer egen konsertkatalog for sitt unge publikum.Foto: Mohammad AtaeyVis mer

Lil Wayne klarte ikke å følge opp maktoppvisningen til Jay Z på samme scene

Hoppet etter Wirkola.

  I dag føles det som en litt absurd ting å si, men det er faktisk ikke mange årene siden Lil Wayne ble nevnt i samme åndedrag som rappens største ordsmeder. Sammenlignet med blant annet nylig Oslo-aktuelle Jay Z, etter å ha imponert på spesielt «Tha Carter II» og «Tha Carter III», hvor New Orleans-veteranen gjorde seg mer tilgjengelig for den tradisjonelle hiphop-fansen, og ikke minst overrasket stort som tekstskribent.  

Men det mange av oss både håpet skulle bli en dominerende kvalitetsartist å regne med på rapscenen, levde desverre aldri opp til den plutselige maktdemonstrasjonen på midten av 2000-tallet.

Stormannsgalskap Istedet har Wayne rotet seg bort i et sammensurium av syrup-drikking (med medfølgende helseproblemer), en tragikomisk fascinasjon for rockemusikk og skateboarding, generell stormannsgalskap, og ikke minst en overproduksjon av alt fra mindre bra til dårlige låter og utgivelser.
 
Kvalitetsforfallet og kritikerskepsisen satt til side, er Wayne dog fortsatt en stor artist med et trofast publikum verden over (3,5 millioner av dem kjøpte hans seneste «Tha Carter»-utgivelse). Og selv om Oslo Spektrum har nok av ledige plasser denne fredagskvelden, er det lite som tyder på at vi har med en fallen stjerne å gjøre, til tross for at gamle tilhengere fra den første Cash Money-tiden har valgt å holde seg hjemme. 
 
Energisk show Det er nemlig beskrivende for konserten når Wayne spør hvor mange av publikum som har fulgt ham siden "forever", og følger opp med en serie hitlåter fra nevnte «Tha Carter III». Men så er jo dette også selvfølgelig en konsert for Young Money-fansen. Den yngre garde uten forhold til hverken Hot Boys eller Big Tymers, som fortsatt var i barnehagen da Wayne solodebuterte i 1999 med «Tha Block Is Hot» - og som ikke nødvendigvis deler meningene i det andre avsnittet av denne anmeldelsen. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lil Wayne skal likevel ha for å putte på et energifylt show, der han med sitt forventede harry-rockende liveband, seks skatere og et stereotypisk «urbant» scenebackdrop sørger for å underholde sine unge fans med en konsert de fleste rapfans over 25 nok ikke helt hadde følt seg hjemme på.  

Drar hits Han drar nyere hits som «Drop The World», «How To Love», «Rich as Fuck» og «She Will» før den nevnte pausen med «Lollipop», «Mrs. Officer» og «Got Money», før DJ-en girer opp publikum ytterligere med de samme utspilte låtene vi alltid får høre i disse - for meg - uforståelige settpausene.

Med kun en knapp time fra start til slutt er det merkelig at man velger å bruke opp masse tid på «BMF», «All I Do Is Win», «Drop It Like It's Hot» og «Can't Hold Us», når Weezy selv har et såpass stort reportoar å vise til.   Men igjen, dette er ikke en type konsert av samme kaliber fikk på onsdag med Jay Z og hans imponerende katalog. Lil Wayne har først og fremst invitert til fest, og da får et gammelt rapfan heller passe på å kose seg når selveste Birdman introduseres på scenen, etterfulgt av Big Tymers-klassikeren «Still Fly».

På skateboard Et par  minutter med hiphop-magi, mens Wayne selv ruller fram og tilbake på skateboardet han denne gangen har erstattet gitarklimpringen fra 2008 med.  

Avslutningen med «No Worries» er på så måte passende, med et ekstatisk publikum, som ikke ser ut til å irritere seg nevneverdig over bandets fuzzgitar-overkill eller den smått upersonlige konsertopplevelsen.

«I aint shit without you», proklamerer Wayne i år som under den nevnte Sentrum Scene-konserten, og kan ta med seg skaterampene og sitt litt for velregisserte show videre til neste by og neste fornøyde ungdomscrowd.