Lila Downs

Mye fint fra en av latinoens mest markante artister.

CD: Meksikansk-amerikanske Lila Downs' «Border/La Linea» (2002) var en åpenbaring som sto til en sekser. Målt opp mot den holder ikke «Uno Sangre/One Blood» hundre prosent, fordi låtene ikke er like gode og kreativiteten - og lekenheten i Downs' stemme - ikke er like stor. Likevel er store deler av albumet en demonstrasjon av verdensmusikk på sitt beste, en sammensmelting av meksikansk og søramerikansk folkemusikk og innflytelse fra USA og Østen. Downs' ektemann, saksofonist Paul Cohen, er igjen en garantist for at grunntonen har en eim av jazz, og Celso Duartes harpe og Downs' stemme gir platene en tydelig signatur. Her er en «La Bamba» som avviker sterkt fra Ritchie Valens og Los Lobos' versjoner, og Downs & Co «gjenoppdager» trad-låten «La Cucaracha». Svakest er tre spor på engelsk, mens språket ellers er spansk og spanske dialekter.