BOK: «Han var en mann med bred panne, ørnenese, borende blikk, rettskaffenhet og et edelt sinnelag(…)» Denne setningen dukker opp i flere kapitler, brukt på forskjellige personer, i romanen «Tante Julia og han som skriver». Romanen har to handlingsplan: Det ene er, ifølge Llosa, bygget på hendelser i Lima, fra Llosas attende år.

I boka jobber hovedpersonen Mario som nyhetsredaktør og oppleser ved en liten radiostasjon, og bor ellers hos bestemoren og bestefaren, siden foreldrene er i USA. Omgitt av en stor og dramatisk slekt forbereder han seg på en lovende framtid med å bli forelsket i sin egen vakre filletante Julia, etter at hun kommer fra Bolivia for «å finne seg en mann.»

Man må ta det for gitt at mye av romanen har basis i tildragelser som skjedde i Lima på 50-tallet, noe som understøttes av at en Julia Urquidi har skrevet «Det lille Vargas ikke sa» som svar på Vargas Llosas bok. Den sladderbladaktige tittelen er i tråd med denne romanens tone og stil. Llosa skriver i et forord at han begynte på boka i 1972, og brukte fire år på den, og at romansjangeren ikke er skapt til å fortelle sannheten, «men at disse, når de overføres til fiksjonen, alltid blir til løgner.» Og det stemmer: Jeg-fortellerens handlingslinje er uanstrengt fortalt, og aldri beklemmende.