Lille Marios bankende hjerte

Barokk peruansk overspent svulstig ukeblad elegant drama.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Han var en mann med bred panne, ørnenese, borende blikk, rettskaffenhet og et edelt sinnelag(…)» Denne setningen dukker opp i flere kapitler, brukt på forskjellige personer, i romanen «Tante Julia og han som skriver». Romanen har to handlingsplan: Det ene er, ifølge Llosa, bygget på hendelser i Lima, fra Llosas attende år.

I boka jobber hovedpersonen Mario som nyhetsredaktør og oppleser ved en liten radiostasjon, og bor ellers hos bestemoren og bestefaren, siden foreldrene er i USA. Omgitt av en stor og dramatisk slekt forbereder han seg på en lovende framtid med å bli forelsket i sin egen vakre filletante Julia, etter at hun kommer fra Bolivia for «å finne seg en mann.»

Man må ta det for gitt at mye av romanen har basis i tildragelser som skjedde i Lima på 50-tallet, noe som understøttes av at en Julia Urquidi har skrevet «Det lille Vargas ikke sa» som svar på Vargas Llosas bok. Den sladderbladaktige tittelen er i tråd med denne romanens tone og stil. Llosa skriver i et forord at han begynte på boka i 1972, og brukte fire år på den, og at romansjangeren ikke er skapt til å fortelle sannheten, «men at disse, når de overføres til fiksjonen, alltid blir til løgner.» Og det stemmer: Jeg-fortellerens handlingslinje er uanstrengt fortalt, og aldri beklemmende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer