Lille Oskars store hemmelighet

Jonathan Safran Foer har skrevet roman om en gutt som oppbevarer farens siste telefonmeldinger fra World Trade Center.

Oskar Schell er ni år. 11. september omkom faren i terrorangrepet mot World Trade Center. Når Oskar oppdager farens siste meldinger - hvor han forsikrer at han er ok - på telefonsvareren, tar han hele svareren, tuller den inn i klær og gjemmer den nederst i et skap. Han kjøper og installerer en ny telefonsvarer før moren kommer hjem.

MED DENNE HEMMELIGHETEN starter Oskar en utforskning av alt rundt seg i New York. Han er hovedperson i Jonathan Safran Foers bok «Ekstremt høyt & utrolig nært» som nå kommer på norsk, oversatt av Knut Ofstad.

-  Det er fire år siden 11. september, likevel er tragedien lite behandlet i amerikansk litteratur. Er den et for stort traume?

-  Amerikanere stiller alltid spørsmålstegn ved bruk av grusomme hendelser i kunst og litteratur, er det riktig å skrive om dette? Er det for tidlig? I Europa er det mer selvsagt at aktuelle, også fryktelige hendelser - nesten umiddelbart blir integrert i kunstneriske uttrykk. Dessverre er det et utbredt syn i USA at litteratur først og fremst skal være velskrevet, men også være akseptabel og formidle gode verdier. Man ser det også på viljen til nytenkning. Europa er mye mer åpen for eksperimentell litteratur, sier Foer.

Den unge amerikanske forfatteren forteller at han svært ofte blir spurt om han ikke var redd for å skrive om 11. september.

-  Var du redd?

-  Ja, selvfølgelig, jeg ville aldri ha skrevet om noe jeg ikke er redd for. Den eneste grunnen til å skrive er at man føler at noe er viktig, og der ligger det en redsel. Det gjelder enten man skriver om en skilsmisse, en barndom eller en reise. God litteratur krever en viss redsel og at mye står på spill, sier han.

JONATHAN SAFRAN FOER har et stopp i Oslo på en lang forfatterturné i Europa. Han har vært på litteraturfestival i Wales, i England, Nederland, Irland og nå Norge. København er siste stopp før han reiser tilbake til Brooklyn i New York, hvor han bor sammen med sin kone, forfatteren Nicole Krauss. Hun er en suksess akkurat som han. Hennes siste bok «Kjærlighetens historie» er også nettopp kommet på norsk. Safran Foer er bare 28 år gammel, men har allerede bak seg et internasjonalt gjennombrudd. For to år siden kom boka «Alt blir klart og betydelig», en original roman som raskt ble oversatt til 26 språk. Denne er filmet og har premiere i august i år. Hovedrollen spilles av Elijah Wood, som spilte Frodo i «Ringenes herre»-filmene.

NEW YORK-ROMAN: Amerikaneren Jonathan Safran Foer har skrevet en bok med utgangspunkt i 11. september-angrepet mot World Trade Center i New York, «Ekstremt høyt & utrolig nært». Foto: Truls Brekke
NEW YORK-ROMAN: Amerikaneren Jonathan Safran Foer har skrevet en bok med utgangspunkt i 11. september-angrepet mot World Trade Center i New York, «Ekstremt høyt & utrolig nært». Foto: Truls Brekke Vis mer

-  Det er en hjerteskjærende historie om telefonsvareren, var det mange slike?

-  Ja, mange av mobilsamtalene og meldingene fra tårnene før de styrtet, ble lagt ut på Internett. Det er helt opprørende fortvilet å høre på, men familiene har villet legge dem ut som minner og monumenter over sine kjære. Når man hører på dette, er det helt uunngåelig å tenke hva du ville gjøre selv. Det er derfor 11. september ble en så utrolig sterk opplevelse, alle kunne ha vært involvert og alle ble tvunget til å tenke på hva de ville ha gjort. Hvem ville jeg ringt til? Hva ville jeg sagt?

-  «Ekstremt høyt & utrolig nært» er sett igjennom øynene til en niårig gutt, hvordan var det?

-  Jo, lenger vekk jeg kommer fra meg selv, jo mer føler at min egen stemme når igjennom. Oskar er ikke lik meg i det hele tatt, vi har forskjellig humor og helt motstridende oppfatninger av tragedie. Men da jeg skrev boka, følte jeg meg som han.

-  Et ganske ekstraordinært barn?

-  Ja visst, han er jo oppdiktet. Han er som et åpent sår, han bærer hjertet sitt på armen og uttrykker alt han føler. Det er akkurat som om den redigerende mekanismen i hjernen er satt ut av kraft. Det har skjedd med mange mennesker etter 11. september, mange gråt for første gang på lenge og fortalte sin kjære at de var glade i dem. Beskyttelseslagene ble borte.

-  OSKAR ER EN SLAGS kunstner?

-  Hans liv er det motsatte av bestefarens, han opplevde Dresden og denne forferdelig hendelsen satte en stopper for hans liv som kunstner. For Oskar blir den grusomme opplevelsen begynnelsen på et liv som oppdager, oppfinner og kunstner. Han begynner å snakke med alle mulige folk og finner ut en masse.

-  Og han korresponderer med Stephen Hawking og Ringo Starr?

-  Korrespondere er et vel svulstig ord, han skriver brev til dem. I boka sender Hawking et personlig svarbrev, men det var dessverre ikke min egen erfaring.

Jonathan Safran Foer forteller at han skrev mange brev og sendte e-mail til Hawking mens hans skrev boka, men fikk aldri annet tilbake enn et ferdiglaget svarbrev. Han har også sendt boka til Hawking, men har ikke hørt noe.

-  En nøkkel spiller en sentral rolle, det er et sterkt symbol?

-  Ja, Oskar finner en nøkkel i en vase i farens klesskap. Han bruker den til en odyssé rundt i New York for å finne hvor den passer. Nøkkelen viser seg ikke å være viktig, i virkeligheten har faren kjøpt vasen på et loppemarked og nøkkelen lå tilfeldigvis nede i den. Men nøkkelen og jakten på hvor den passer, skaper en mening for Oskar.

-  Det er mange misforståelser i denne romanen?

-  Det kunne nesten vært navnet på boka «Misforståelser». Den handler mye om hvor utrolig vanskelig det er å forstå hverandre, hvor vanskelig det er å si det rette på det riktige tidspunkt. Budskapene spiller en sentral rolle. Bestefaren som har sluttet å snakke, bestemoren som har blanke sider i skrivemaskinen og farens meldinger på telefonen til Oskar. Likevel er det en optimisme i boka, mange forsøker å kommunisere, selv om det er vanskelig.

-  Det er en parallellhistorie i boka hvor besteforeldrene opplever bombingen av den tyske byen Dresden under andre verdenskrig. Kan de to hendelsene sammenliknes?

-  Nei, ikke direkte, men jeg setter dem inn i en sammenheng. Amerikanerne reagerte på 11. september helt ut av enhver historisk kontekst, som om terrorangrepene var det ultimate grusomme som hadde skjedd i verden. Det er også interessant at Dresden-bombingen ble forklart som politisk nødvendig, akkurat som noen har forsøkt seg overfor World Trade Center og USAs rolle i verden. Mitt poeng er at alt avhenger av perspektivet. Én persons terror er et annet menneskes rettferdighet.

-  Du er gift med en annen suksessforfatter, hvordan er hverdagslivet i Brooklyn?

-  Veldig bra. Vi lager mat, går på kino, går tur med hunden. Vi er ikke skribenter hjemme noen av oss. Jeg føler sterkt at jeg ikke er skribent, men et menneske som skriver. Jeg elsker å skrive, men det finnes jo andre måter å leve på også.