Lillebror ser deg

«Storebror ser deg» ble aldri noe mer enn en vits. Nå er det lillebror som filmer, hører og arkiverer deg. Kanskje kommer alvoret denne gang, skriver John O. Egeland.

Dagbladet avslører naive Norge gjennom serien Null ctrl. Her på Café Sør, der overvåkningskameraer streamer ut på internett.

Foto: Håkon Eikesdal
Dagbladet avslører naive Norge gjennom serien Null ctrl. Her på Café Sør, der overvåkningskameraer streamer ut på internett. Foto: Håkon EikesdalVis mer
Kommentar

I EN REPORTASJESERIE har Dagbladet avdekket en ukjent side ved moderne norsk virkelighet. Den private kontroll- og overvåkingsvirksomheten har enormt omfang og den har gått helt av sporet. Over hele landet er det satt opp titusenvis av kameraer som registrerer alle former for menneskelig aktivitet. Mange av dem - trolig de fleste - er ulovlige. Og hva verre er: Slik overvåkingsenheter brukes til å ta opp og sende bilder og lyd fra steder og situasjoner som ikke har noe i offentligheten å gjøre. Dagbladet fant 2048 norske overvåkingskameraer på Internett som er tilgjengelige uten noen form for passord eller annen sikring. Disse kameraene er montert i private hjem, på arbeidsplasser, i butikker og på restauranter. De formidler bilder - og i enkelte tilfeller også lyd - av alt fra spedbarn i senga til kunder ved kontantautomater og restaurantgjester i intime situasjoner. Mange av kameraene kan styres av hvem som helst.

MATERIALET VISER at mange bransjer og foretak har et betydelig sikkerhetsproblem. Viktigere er at denne type overvåking også avslører en total forakt for enkeltmenneskers privatliv og integritet. Allerede forsøker sikkerhetsbransjen å dempe dette inntrykket. Nokså tilbakelent sier den: Skaff deg et passord, bygg en brannmur. Så enkelt er det ikke. Den private overvåkingsvirksomheten handler ikke bare om individers handlinger og ansvar. Vi står overfor et systemproblem av betydelige dimensjoner på et område som i praksis er uregulert.

HISTORISK VAR DET samfunnets sikkerhetsorganer (politi, etterretning og sikkerhetstjenester) som hadde et lovregulert monopol på teknisk overvåking. Heller ikke den virksomheten har stått stille. Tvert imot har den ekspandert voldsomt i slagskyggen fra krigen mot terror. Vi vet nå at USAs sikkerhets- og etterretningsorganer driver massiv overvåking av alle typer elektronisk kommunikasjon. Også den legale tilgangen til slik kontroll er utvidet. Her i landet skal EUs datalagringsdirektiv om kort tid settes ut i livet, samtidig som Politiets sikkerhetstjeneste stadig har fått utvidede fullmakter. Den private overvåkingsvirksomheten kommer i tillegg til dette.

UTVIKLINGEN VISER at vi står ved et historisk veiskille når det gjelder personvern og privatliv. Vi har fått et åpnere og mer informert samfunn, men det er også et hus uten tak og nesten uten private rom. Det er heller ikke snakk om en tillitsfull åpenhet. Tvert imot viser omfanget av overvåking på arbeidsplassene en strukturert og usunn mangel på tillit. Det peker mot det som er den digitale revolusjonens dobbelthet.

Den har utvidet rommet for kunnskap, informasjon og kommunikasjon i et omfang av historiske proporsjoner. Men de digitale systemene har også åpnet for statlig og privat samfunnskontroll i et omfang, og med en effektivitet, som er like historisk. Det er bare når vi skjønner denne dualismen at vi kan beskytte enkeltmennesker og grupper fra digitale overgrep.

I VÅR TID ER DET nokså begrenset forståelse for det livsviktige skillet mellom det private og det offentlige.

Det gjelder ikke bare mediene som ofte beskyldes for å trenge inn i menneskers privatliv, men også enkeltmennesker og bedrifter.

Gjennom sosiale medier har den digitale teknologien «demokratisert» angrepet på personvernet. Den naturlige beskyttelsen av helt vanlige menneskers privatliv er opphevet. Mange av ofrene river selv ned forsvarsverkene, i en merkverdig dragning mot synlighet og anerkjennelse. Kommersielle foretak registrerer og selger analyserer av vår digitale profil.

SLIK GLEMMER VI at forestillingen om et åpent samfunn med ytringsfrihet har som forutsetning et effektivt skille mellom den private og offentlige sfære. De betinger hverandre gjensidig, som det ble fastslått i rapporten fra Ytringsfrihetskommisjonen. For den som ikke har adgang til den offentlige sfære, blir privatsfæren undertrykkende.

For den som ikke kan trekke seg tilbake i en privatsfære uten å bli forfulgt av det offentlige øyet, blir den offentlige sfæren undertrykkende, som i totalitære regimer. Det må være fundamentet når vi skal regulere og beskytte den nye åpenheten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.