DOKUMENT: Samtidig som deLillos gir ut dokumentar, skal de også spille tre konserter til neste uke - med bare nytt materiale. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DOKUMENT: Samtidig som deLillos gir ut dokumentar, skal de også spille tre konserter til neste uke - med bare nytt materiale. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Lillo-Stenberg er autoritær

DeLillos åpner døra på vidt gap i ny dokumentar - og avslører konflikter, bandhemmeligheter og ensomheten Lillo-Stenberg følte etter tapet av moren som 18-åring.

- Jeg tar en dobbel americano, med litt mindre kaffe - men betaler gjerne for en dobbel for å få det, sier Lars Lillo-Stenberg.

- Har du te? Chai? Er det fruktose? Ok, da tar jeg det, sier Lars Beckstrøm

- Jeg tar en dobbel cortado, tilføyer Lars Lundevall

- Og jeg tar en hjemmelagd eplejuice, avslutter Rune Lindstrøm.

Det er ikke bare, bare å bestille drikke med deLillos. I en ny dokumentarfilm, «Hjernen er alene i operaen», slipper de publikum inn i, og bak, mytene om bandet fra Oslo vest. Dobbeltalbumet «Hjernen er alene» fra 1989 regnes som deres mest sentrale utgivelse, og i dokumentaren følger vi bandet fram mot 20-årsjubileumskonserten - sammen med orkester i operaen i Bjørvika i Oslo.

Så tett at konfliktene kommer tydelig fram.

Autoritær bandleder
Lars Lillo-Stenberg blir karakterisert som «autoritær» med «stort kontrollbehov» av de andre i bandet, og vi får se flere utfall - blant annet ett der han sier til trommeslager Lindstrøm: «jeg må huske på tusen ting, og så klarer ikke du å huske dette - enda du bare har en tiendedel å tenke på».

- Det kunne vært mange flere sånne konflikter i dokumentaren, sier Lillo-Stenberg.

- Jeg svarer ikke noe der, og da ser det nok ekstra alvorlig ut, parerer Lindstrøm - før han legger til:

- Men det var jo fordi det var sant - selv om kommentaren ikke akkurat gjorde det noe bedre.

- Jeg jobber nok ganske mye mer enn de andre i dette bandet her. Det er selvvalgt, og noen ganger blir jeg veldig sliten. Det er en farlig ballanse, for det kan føre til konflikt, sier Lillo-Stenberg.

- Men vi er veldig glade i hverandre også - det har vi ikke så mye med i filmen, presiserer Beckstrøm.

- Det har vi spart til tabloide, parerer Lillo-Stenberg og gliser.

- Enorm ensomhet
Tittelsporet på «Hjernen er alene», er et av flere tekstmessige høydepunkt på albumet. Mange av dem er basert på personlige opplevelser som bandet forteller åpent om i dokumentaren.

Et av de sterkeste er en sekvens der Lillo-Stenberg forteller om sommerferien etter at moren hans døde plutselig da han var 18 år. Selv på sommerstedet i Kjerringvik, som hadde vært et paradis i oppveksten - følte han seg nå totalt fremmedgjort. Han forteller også om angstliknende anfall etter morens bortgang.

- Filmen legger opp til at hennes død ble formende for deg?

- Alt i et liv er formende, også det man er født med. Flere av tekstene på albumet er skrevet før mor døde, men det er noe med «Hjernen er alene». Den er en så sentral deLillos-tekst, faktisk også en sentral norsk poptekst - og ble en slags bunn for resten av låtene. Jeg kunne aldri ha skrevet den låten som 18-åring, uten at mor døde, uten den enorme ensomheten jeg følte den sommeren. Så det er nok delvis riktig, det ble en del av meg, sier Lillo-Stenberg.