«Lime» slaktes med øks

Oppturen etter «Mongoland» og «Heftig og begeistret» kunne jo ikke vare: I dag presenterer Norsk Film ungdomsfilmen «Lime», til unison klagesang fra landets kritikere.

Noen vil vel si at «Lime» er det hittil beste argumentet for nedleggelsen av Norsk Film. Mulig det, men argumenter er til å lære av. Og kanskje kan «Lime», om ikke annet, gjøre nytte som eksempel på hvordan film ikke skal lages. For noe må ha gått alvorlig galt når det kysten rundt - fra Nordlys i Tromsø til Fædrelandsvennen i Kristiansand - lyder sukk og stønn over filmen:

«Jo visst er det pent å se på, men det blir en utenpåopplevelse, en fascinerende innpakning hvis innhold verken sjarmerer eller engasjerer,» skriver Tove Myhre i Nordlys - og gir filmen terningkast tre.

Martin Nordvik i Adresseavisen nøyer seg med to:

«Replikkvekslingene er til tider pinlig utydelige, stive og ufrivillig komiske, og skikkelsene blir litt for kompliserte oppgaver for så urutinerte skuespillere.»

Avkledd

Regissør Nathilde Overrein Rapp må selvsagt ta sin del av skylda. Paal Kvamme i Bergens Tidende undrer seg over hvorfor hun kler sin unge hovedrolle naken i tide og utide:

«Det er nesten så en kan lure på om filmens misjon er å vise Rita Kvist i mest mulig - eller skal en si minst mulig - undertøy (...) Sett i lys av dagens uheldige seksualisering av svært unge jenter, er dette intet mindre enn spekulativt.»

Fædrelandsvennens Knut Holt undrer seg over det samme:

«...hvorfor er det en rekke avkledningsscener og halvnakenscener når de ikke behøves?»

Ville til Åmål

Vi må til Oslo og Aftenposten for å finne en kritiker som er overveiende positiv til filmen. Men også Per Haddal mener Overrein Rapp ikke når de målene hun har satt seg med filmen:

«Debutanten går hardt ut, holder ikke distansen gjennom.»

Distansen hun la ut på - sammen med Norsk Films direktør Tom Remlov, manusforfatter Bibbi Moslet og utøvende produsent Karin Julsrud - gikk til den svenske småbyen Åmål, enten de innrømmer det eller ei.

Norsk Film har ikke truffet publikum mange ganger de siste årene. Riktignok kom Knut Erik Jensens «Heftig og begeistret» for tre uker siden, men Remlov trodde ikke den ville slå an. Sjelden har han tatt mer feil.

Frir til ungdom

Det måtte i så fall være da han bestemte at det var «Lime» som skulle bevise at Norsk Film var liv laga, og ikke moden for historiens skraphaug - dit regjeringen likevel kastet selskapet.

Etter flere mislykte forsøk på å lage såkalt kunstfilm, med påfølgende kritikk for ikke å tenke på publikum, skulle Remlov nå gjøre akkurat det. Ikke bare tenke på publikum, men til og med det største publikum av alle, ungdommen. Med «Lime» skulle vi få en norsk «Fucking Åmål».

«Lime» oser av ungdomsfrieri.

Den er proppfull av de hippeste moteklær, den har et soundtrack som - i samarbeid med plateselskapet Virgin - toppes av cd-ferske Sondre Lerche, musikk som nå snurrer på alle radiostasjoner landet over.

Mangler manus

Det kalles markedstilpasning, men kanskje glemte Remlov et annet m-ord, nemlig manus, på sin vei mot markedet. Det mener Gudmund Hummelvold i Vårt Land:

«Dermed ender forsøket på å lage en hipp ungdomsfilm i en ren buklanding, eller rettere sagt, som en kinovariant av en tv-såpe. Filmen stopper fullstendig opp noen ganger, slik at man tror at episoden er over, men det er den ikke, dessverre.»

Dagsavisens kritiker Osman Kibar:

««Lime» er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når en film blir forsøkt skreddersydd for en bestemt aldersgruppe - av en helt annen - og bommer fullstendig.»

Boka er bedre

Nei, manusforfatter Bibbi Moslet er ikke akkurat noen ungdom selv. Hun er til gjengjeld meget erfaren, for som Norsk Films fast ansatte dramaturg har hun det siste tiåret hatt en hånd på alle de andre manusene som er blitt til film i statsselskapet.

Det er det lett å slå vitser om på en dag som denne - dette skriver Fædrelandsvennens kritiker Knut Holt:

«Det beste ved denne filmen er at en blir minnet om at ungdomsboka til Anne B. Ragde, som filmen «bygger fritt på», stadig er å finne på Kristiansand Folkebibliotek.»

VGs Ellen Margrethe Sand gir terningkast tre, men etterlyser «en langt, langt bedre historie. Eller skal vi si: En historie, overhodet. Den er vanskelig å øyne i «Lime»».

Bygda igjen

Den fjerde som har hatt avgjørende innflytelse på «Lime», utøvende produsent Karin Julsrud, pådro seg nesten like dårlig kritikk for sin film «1732 Høtten». Der var det stereotyp framstilling av bygdefolk kritikerne slo ned på. «Lime» ramler nesten i den samme fella.

Dagsavisen igjen: «En mistanke får vi allerede i innledningsscenen hvor en håndfull hippe, unge jenter sitter på café og sier «dødskult!» umotivert mange ganger til hverandre.» «På landsbygda har alle ungdommene en mer klumpete stil.»

Julsrud, som fulgte opptakene, burde også fjernet det Dagens Næringslivs Øyvor Dalan Vik finner av feil i filmen:

«...gensere som skifter farge fra den ene scenen til den andre og en seng som står på høykant etter å ha blitt satt ned i forrige bilde, er nokså forstyrrende for tilskueren.»

Tung kritikk

Både Overrein Rapp, Remlov, Moslet og Julsrud har sikkert en tung dag i dag. Verst er det kanskje for Remlov, som knapt har nådd noen av de djerve målsettinger han startet sin karriere i Norsk Film med. Heller ikke den mer kuriøse målsettingen om selv å inneha en birolle i alle selskapets filmer.

Dette sluttet han med etter å ha fått noen ironiske kommentarer, men i «Lime» er han tilbake igjen, som togpassasjer.

Ironikerne lar selvsagt ikke anledningen gå fra seg, her NRKs Pål Bang-Hansen:

«Filmen virker (...) ganske kroppsfiksert, og det er helt unødvendig at dyktige Anneke von der Lippe skal løpe naken rundt med flagrende morgenkåpe. Tanja selv, Rita Kvist, er sur og selvopptatt uten å oppnå sympati hos oss for noen av sine problemer. Hun setter seg på lokaltoget til Paris, for i denne filmen svikter også geografien. Også filmens produsent reiser tog. Han burde isteden holdt seg på Jar og fått skikk på produktet. Én stjerne avlevert.

Foto: SMN