Limp Bizkit

Nye Limp Bizkit fungerer dårlig.

CD: Limp Bizkit har solgt i bøtter og spann ved å overbevise fjortisene at det er «oss» mot «dem». Bizkit-sjef Fred Durst forsto at angst var en vare, der inntektene lå i den musikalske versjonen av tenåringenes slamring med soveromsdøra.

Men en del er forandret på de tre åra som har gått siden gigahiten «Chocolate Starfish and the Hotdog Flavored Water». Durst har skjønt at nu-metalen vakler, og «Results May Vary» er et forsøk på å komme seg ut at av nu-huset før det kollapser.

Limp Bizkit har halvert den verste «y'all»-rapmetalen, og byr på neo-grunge, melodier og stilfulle akustiske partier.

Et modig valg, men mer modig er det at Durst tidvis forlater hatet og blir dønn ærlig følelsesmessig. Problemet er at substans aldri har vært hans sterke side.

Durst framstår som en såpeopera i sin mangel på innsikt, og det i låter uten den gamle Bizkit-aggresjonen, som kunne reddet ham.