Påfallende mange av dagens krimserier har følgende oppskrift: En forbrytelse begås på et gudsforlatt, lite sted. En nevrotisk etterforsker som har vokst opp på stedet, må motvillig vende hjem og ta saken. Plottet viser seg ofte å ha forbindelser til etterforskerens traumatiske barndom.

Dette gjelder eksempelvis den svenske serien «Rebecka Martinsson», og ikke minst min krimfavoritt fra fjoråret: Peter Mays krim-trilogi fra Hebridene om «Lewismannen».

Lutfattig industristed

Det gjelder også Lina Bengtsdotters krimdebut «Annabelle». Den har riktignok ikke de andre serienes storslåtte natur, der den er lagt til det lille tettstedet Gullspäng i Västergötland. Det er et lutfattig industristed med landets yngste mødre, dårlig tannhelse, høy arbeidsledighet og mye alkoholisme.