Påfallende mange av dagens krimserier har følgende oppskrift: En forbrytelse begås på et gudsforlatt, lite sted. En nevrotisk etterforsker som har vokst opp på stedet, må motvillig vende hjem og ta saken. Plottet viser seg ofte å ha forbindelser til etterforskerens traumatiske barndom.

Dette gjelder eksempelvis den svenske serien «Rebecka Martinsson», og ikke minst min krimfavoritt fra fjoråret: Peter Mays krim-trilogi fra Hebridene om «Lewismannen».