Linkin Park

Forandring fryder, Linkin Park. Forandring fryder.

CD: Det er visst en slags krisestemning i nu-metal-leiren. Grunnen er svikt i salget, et giftig problem for en musikalsk diskutabel, men kommersielt uovervinnelig sjanger. Første tegn på trøbbel kom da monsterselgerne Korns siste forsøk forsynte seg relativt beskjedent av fansens ukelønn. Det første som slår undertegnede er at det kanskje er på tide å vektlegge nu i nu-metal? Linkin Park har ikke særlig tro på den ideen. Til deres forsvar er gammel vane vond å vende, spesielt når den selger 12- 13 millioner skiver. Men du trenger vel ikke la tesen om at markedet trenger forutsigbarhet styre alt, heller. California-sekstettens annenalbum «Meteora» er på de fleste måter del 2 av debuten «Hybrid Theory», altså hip hop av den gamle skolen, rock'n'roll og diverse elektronikk. Og det er til tider fordømt fengende. Singelen «Somewhere I Belong» er hentet rett ut av hit-håndboka, men dessverre er den også fordømt fort glemt. Det som hever dette albumet er de små og ikke minst nye detaljene. Linkin Park er best når de lar litt nyervervet elektronisk kreativitet ripe til den ellers ultraglatte overflaten. Men dessverre feiger gutta ut, og «Meteora» framstår som mer av det samme. Fansen hadde fortjent bedre.