ROMANTISK: Reineier Aslak Ante Sara fra Kautokeino er en romantiker. Han benyttet NRKs «Reinflytting minutt for minutt» til å gi kona Ravdna en ekstra oppmerksomhet.Video: NRK Vis mer

Lisenspengene minutt for minutt

Ånei, hvordan kunne dette skje? Selv Oslo-journalister liker rein-tv!

Kommentar

Vi hadde ventet i flere dager allerede. NRKs nye sakte-tv-satsing, «Reinflytting minutt for minutt» gikk altfor, altfor sakte. Sendingene skulle begynt fredag 21. april, men snøen på vidda var for pakka. Reinsdyra hadde mildt sagt mange års erfaring med at det var lurt å vente til snøen var løs nok til at de fikk tak i mat, og dermed var tv-teamet fanget på vidda. I flere dager satt 31 NRK-ansatte og venta på at dyra skulle begynne å flytte på seg. I disse mediekrisetider rant lisenspengene sakte, men sikkert utover vidda.

Blandet seg med millioner av snøfnugg.

Var det tilløp til skandale, dette?

Født-og-oppvokst-innafor-ring 3-journalister som meg satt kaffelatten i halsen, «Nasjonal strikkekveld», «Nasjonal vedkveld», «Skibladner minutt for minutt» og «Telemarkskanalen minutt for minutt» hadde vist at sakte-tv-konseptet var gått fullstendig til hodet på NRK. Det var bloddopa norgesporno, gjennomført tilsynelatende bare for at NRK skulle få omtale i internasjonale aviser. Hvor mange allværsjakkekledde bryggekantvinkende nordmenn hadde vi egentlig behov for å se? Var ikke dette konseptet gått ut på dato for minst fem år siden? Det hjalp selvfølgelig ikke at jeg, da jeg endelig fikk logga meg inn etter at reinsdyra begynte å bevege seg, ble møtt av et hvitt fjell og beskjeden «Vi har mistet kontakt med regi-gumpi».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva sytten er regi-gumpi?!

Jeg burde skjønt allerede da at jeg var solgt. En kollega med sameblod googlet «gumpi», som viste seg å være en fire meter lang slede med kamerautstyr og 40 antenner. Jeg begynte å se sporadisk. Av og til var det nærbilde av rein, som oftest var det hvit vidde og det som kunne være rein, eller kunne være busk. Vanskelig å si. Spesielt vanskelig hvis det var tåke. Jeg begynte å følge med på rein-chatten på NRKs nettsider, hang meg opp i informasjonsbulletiner som «I Stabbursdalen renner Stabburselva nedover ravinen». Koste meg med tidenes beklagelse fra NRK, som dukket opp torsdag: «Beklager – Joiken som vi spilte av til Aslak Mikkelsen Sara var joiken til en annen person med samme navn».

«Nå beveger de seg», ropte plutselig en kollega.

Klokka 12:16 fredag begynte jeg å notere, litt minutt-til-minutt-ish.

12: 16: Det er tåke, vi ser noe som kan være rein i det fjerne. Det kan også være fjell.

12: 24: Er det rein eller er det busk? Kamera er langt unna.

12: 34: Et innslag fra 1979 om postbudet Post-Mattis.

12:53: En spennende akebrettsekvens blir avbrutt av at NRK mister kontakt med kamera-dronen.

13: 28: Politiet kommer på besøk med snøscooter. Er det tilløp til action? Nei, reinsdyra gumler videre. Sover de?

Sånn går dagen. Jeg hatet «Hurtigruta minutt for minutt», men elsker «Reinflytting minutt for minutt». En kollega fortalte at han ble så inspirert at han lagde reinbiff til middag. I hele dag har jeg lurt på hvor stramt snøscooterpolitiets budsjett egentlig er, da de vitterlig sa på tv at de ikke prioriterte å bruke penger på blålys og sirener.

Plutselig ser jeg at «Reinflytting minutt for minutt» skal avbrytes klokka seks for å vise en annen form for sakte-tv: «Dagsnytt 18».

Jeg blir glad. Puh, orden gjenopprettet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook