«GJENFORENING UMULIG»: - Mens statsråd Sylvi Listhaug er bekymret for egne barn, argumenterer hun for tiltak som i praksis vil gjøre det umulig for mange barn å gjenforenes med far i Norge, skriver artikkelforfatteren. Foto: John T. Pedersen
«GJENFORENING UMULIG»: - Mens statsråd Sylvi Listhaug er bekymret for egne barn, argumenterer hun for tiltak som i praksis vil gjøre det umulig for mange barn å gjenforenes med far i Norge, skriver artikkelforfatteren. Foto: John T. PedersenVis mer

Listhaug angriper barn

Regjeringen unnlater å drøfte konsekvenser for helse og integrering for barn som må leve i usikkerhet i flere år.

Meninger

Det mest slående ved regjeringens 40 innstrammingsforslag er viljen til å gjøre livet vanskelig for barn og unge på flukt. Mens statsråd Sylvi Listhaug er bekymret for egne barn, argumenterer hun for tiltak som i praksis vil gjøre det umulig for mange barn å gjenforenes med far i Norge, og som vil påføre enslige barn og unge psykiske helseproblemer.

Stortinget har gjennom forlik sendt en bestilling til regjeringen om å iverksette tiltak det er bred enighet om. I stedet for å følge opp dette, har regjeringen kommet med en mengde nye forslag. Mange går mye lenger enn innholdet i stortingsforlik og samarbeidsavtaler med mellompartiene. For å oppnå Europas strengeste asylpolitikk, er regjeringen villig til å svekke grunnleggende rettigheter for barn og unge, enten de er etterlatt i Syria, befinner seg i nærområdene eller de har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere.

Regjeringen vil at krav om fire års arbeid eller utdanning og høyere inntektskrav for familiegjenforening skal gjelde også for flyktninger. Forslaget vil i realiteten avskjære mange syriske barn og deres mødre fra å gjenforenes med fedre i Norge før det har gått seks-sju år. Dette er familier med beskyttelsesbehov, hvor svært få foreldre har mulighet til å få arbeid og dermed kunne forsørge seg selv i Syrias nærområder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vil bare være med familien min, det spiller ingen rolle hvordan vi bor, sa 48 år gamle Nedal i et intervju med NRK i fjor vår. Den syriske flyktningen bodde på mottak i Fredrikstad og ventet på bosetting. Han ville være anonym av hensyn til kona og de to små døtrene, som var etterlatt i krigsherjede Damaskus.

Mange syriske fedre på norske mottak er i samme fortvilte situasjon. Fordi retursaker skal prioriteres, må mange syriske menn vente minst ett år på behandling av søknaden om beskyttelse, før de kan søke om familiegjenforening. Behandlingstid for familiegjenforening er i dag minst 18 måneder. Før de har gjennomført asylintervjuet, som er starten på asylsaksbehandlingen, kan de ikke søke midlertidig arbeidstillatelse. I stedet tvinges de til ett år i passivitet, med stigende bekymring for situasjonen for etterlatte barn og ektefelle.

Antonio Guterres, som fram til nyttår var FNs Høykommissær for flyktninger, forklarte økningen i antall flyktninger fra Syria og nærområdene til Europa i fjor med følgende forhold:

• Krigen pågikk på femte året og mange mistet håpet om en snarlig fredelig løsning.

• Mellom 80 og 90 prosent av de syriske flyktningene i Jordan og Libanon lever under FNs fattigdomsgrense.

• Bare halvparten av syriske barn på flukt kan gå på skole.

• På grunn av manglende internasjonale bidrag, måtte FN fra våren 2015 kutte rasjonene til flyktningene i nærområdene med en tredjedel.

Regjeringen har tatt viktige internasjonale initiativ og har forpliktet Norge til økte bidrag til flyktningene i nærområdene. Men den er ikke villig til å se nærmere på vårt ansvar for situasjonen for de barna som har en far som har kommet til Norge som asylsøker. I stedet viser statssekretær Jøran Kallmyr i Justisdepartementet til at en returavtale med Tyrkia vil åpne for at fedre med beskyttelsesbehov kan returneres til gjenforening med familien sin der.

Dette skjer samtidig som UNICEF i januar i år for første gang registrerte flere kvinner og barn enn menn blant flyktningene som kom sjøveien fra Tyrkia til Hellas.

Direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet, UDI, frykter at innstramming i flyktningers rett til trygg familiegjenforening i Norge bare vil tvinge flere kvinner og barn på farlig flukt som asylsøkere.

Regjeringen vil frata enslige mindreårige asylsøkere tryggheten som ligger i opphold begrunnet i behov for beskyttelse.

I stedet skal barn som kommer til landet uten voksne omsorgspersoner og unge, enslige flyktninger gis tidsbegrensede tillatelser inntil de fyller 18. Når de blir myndige, skal deres beskyttelsesbehov vurderes på nytt, etter kriterier for beskyttelse av voksne.

Regjeringen Stoltenberg innførte i 2009 midlertidige tillatelser fram til fylte 18 for enslige mindreårige over 15 år som ikke hadde beskyttelsesbehov, men var uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tiltaket har rammet en gruppe på drøyt 200 ungdommer, mens antallet barn og unge på flukt mot Europa har økt. Helsepersonell forteller om alvorlige psykiske helseplager på grunn av utrygghet og frykt for tvangsretur. NOAS kjenner eksempler på selvskading og selvmordsforsøk blant ungdommer som bare har tidsbegrenset tillatelse.

Regjeringen unnlater å drøfte konsekvenser for helse og integrering for barn som må leve i usikkerhet i flere år. I stedet begrunnes forslaget med påstander om at mange barn og unge legger ut på flukt hovedsakelig av økonomiske hensyn og familiers ønske om å bruke barna som «ankerbarn» for seinere familiegjenforening i Norge. Justisdepartementet viser til en UNICEF-rapport fra 2010 som dokumentasjon. Men gjengivelsen av rapportens innhold er så lite dekkende at organisasjonen måtte sende klagebrev til departementet.

Tall fra UDI viser at omtrent 200 enslige mindreårige har blitt gjenforent med familie i Norge siden 2010, i samme periode som over 4000 enslige mindreårige har fått opphold. Bare om lag fem prosent har fått familiegjenforening. Hovedårsaken til at enslige mindreårige legger ut på flukt er behov for beskyttelse. Over 90 prosent av de enslige mindreårige asylsøkerne får beskyttelse i Norge.

I sum er det foreslått massive innstramminger. NOAS oppfordrer Stortinget til å si nei til å gjøre Norge til en europeisk versting i behandling av barn og unge på flukt.