Opp og fram: Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (t.h.) og tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug tar selfie før åpen høring i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite i riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Opp og fram: Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (t.h.) og tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug tar selfie før åpen høring i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite i riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Nye statsråder skjerper kampen om arvefølgen etter Siv Jensen:

Listhaug kan trekke Frp i militant retning

Ketil Solvik-Olsen går av, og Jon Georg Dale overtar. Det åpner for kamp om hvem som skal lede Frp når Siv Jensen trekker seg. Den vil handle om partiets politiske retning. Dale er en moderat kraft. Listhaug vil gjøre Frp tøffere, strammere og mer høyreradikalt.

Kommentar

Det går fort i svingene, både i regjeringen og i Fremskrittspartiet. Statsminister Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har lagt en helt ny regjeringskabal. Endringene skjer kort tid etter at statsrådene Sylvi Listhaug og Per Sandberg måtte gå av.

Ut går Ketil Solvik-Olsen og Terje Søviknes. Jon Georg Dale forlater landbrukstaburetten, tar noen skritt oppover i hierarkiet, og blir ny samferdselsminister. Bård Hoksrud – smilet fra Telemark – blir ny landbruksminister mens den mer anonyme stortingsrepresentanten Kjell-Børge Freiberg fra Nordland overtar posten som olje- og energiminister etter Søviknes.

Hyppige og omfattende skifter av statsråder er ikke noe kvalitetsstempel i politikken. Mangel på kontinuitet og erfaring kan medføre uro og uforutsigbarhet. Etter en nokså kort lære- og nådetid, må nye statsråder regne med at opposisjonen og mediene går hardt fram. Tida vil derfor vise om de nye Frp-statsrådene både kan stå i stormen og få ting gjort.

Det som derimot er sikkert er at skiftene har betydning for indre politiske prosesser i Fremskrittspartiet. Avtroppende Ketil Solvik-Olsen – som er nestleder i partiet - understreker i et intervju med Dagbladet at han ikke tar farvel med politikken. Det er snakk om en pause av familiære hensyn. Om partiet vil, kan han fortsette som nestleder og kommunisere på sosiale medier, e-post og telefon. Han vil heller ikke stenge døra når det gjelder fremtidig valg til Stortinget eller vervet som nestleder.

Mye er mulig i Frp, men en nestleder som er fraværende og helt uten andre politiske posisjoner eller verv, er sjelden en god løsning i et lengre perspektiv.

Samtidig peker to andre politikere seg ut til sentrale verv i FrP. Det vil være overraskende om ikke Sylvi Listhaug konstitueres som nestleder etter Per Sandberg. Det kan skje allerede på mandag.

Jon Georg Dale nevnes ofte som den andre kandidaten når det gjelder arvefølgen etter Siv Jensen. Han har steget raskt i gradene, og tar ytterligere noen steg opp som ny samferdselsminister. Han er imidlertid ikke medlem av partiets sentralstyre og kan derfor ikke konstitueres som nestleder.

En rivalisering mellom Listhaug og Dale ville ha mindre interesse om den primært handlet om personlig ærgjerrighet og posisjoner. Men under ligger viktige konfliktlinjer i partiet, som også kan påvirke Frp’s rolle som regjeringspartner.

I dag er det ingen ting som truer Siv Jensens suverene rolle som partileder. Det er heller ingen ting som tyder på at hun vil gå av i nær framtid. Når det skjer, vil nok Jensen prøve å finne et tidspunkt som er politisk naturlig, f.eks. i forbindelse med et valg. Fremfor alt vil Siv Jensen være opptatt av at hennes politiske arv blir videreført. Det mest verdifulle i den er utvilsomt regjeringsprosjektet.

Det er her Jon Georg Dale kommer inn. Han har ennå ikke fått noe ridderslag, men har steget raskt fra statssekretær for Siv Jensen og deretter blitt forfremmet til regjeringen der han nå får en post som er svært viktig for Frp. Det gir nye markeringsmuligheter, og det kan Dale trenge om han skal nå helt til topps. Han er en lojal tilhenger av Jensens politiske hovedlinje, som er nokså moderat og liberal i forhold til andre høyrepopulistiske partier. Men Dale er et ubeskrevet blad for folk flest. Han må bygges opp, og det haster.

Det er ikke tilfelle med personen som mest sannsynlig er Dales fremste rival når det gjelder framtidig plassering i partiledelsen. Sylvi Listhaug er så synlig og høyrøstet at hun lett får mer oppmerksomhet enn enkelte partiledere. Hun oppnådde ikke stort som landbruksminister og måtte gå av som justisminister, men det har ikke svekket begeistringen blant de troende listhaugianerne. Listhaugs skare av tilhengere er brennende overbevist om hennes kvaliteter og politiske misjon. Hun har en sterk posisjon blant Frp’s velgere.

Sylvi Listhaug har også en personlig og politisk profil som skaper problemer. Hun virker ofte mer splittende enn samlende, og hun mangler politisk bredde og dokumenterte resultater. Listhaugs prosjekt er uløselig knyttet til innvandring og islam, og politikken fremføres ofte med hardtslående og nådeløs retorikk. Disse temaene er kjernesaker for Frp, og gir Listhaug en stor fordel både internt i partiet og blant velgerne. Hun er eminent synlig, men må bre seg ut politisk hvis hun skal til topps.

Et forhold som taler for at Sylvi Listhaug vil få mer makt, er den utviklingen som skjer i de europeiske populistpartiene. Disse høyrepartiene er ulike og gjerne tilpasset nasjonale forhold og historie. De er i sterk fremgang over det meste av Europa, og sitter også ved makten i flere land. Til tross for ulikhetene er det liten tvil om at den høyrepopulistiske bølgen er inne i en politisk radikalisering med enda sterkere front mot innvandring, islam, elitisme og globalisering.

Det er tydelig i den usedvanlig bitre valgkampen som nå pågår i Sverige. Sverigedemokratene har stor fremgang med en politisk profil som er langt mer ekstrem enn hva regjeringspartiet Frp står for. Slår en slik utviklingen inn i Frp, vil det være en fordel for Sylvi Listhaug