AKTIVITET: Sylvi Listhaug vil ha asylsøkere raskere i arbeid. Her besøker hun flyktninger på Lesvos.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
AKTIVITET: Sylvi Listhaug vil ha asylsøkere raskere i arbeid. Her besøker hun flyktninger på Lesvos. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Listhaug på rett spor

La asylsøkere lage lunsj til skoleelever og vips så har du oppskriften på bedre integrering.

Kommentar

Nei da, så enkelt er det nok ikke. Men det er en oppskrift med noen riktige ingredienser Sylvi Listhaug serverer i Stortinget imorgen.

Alle er enige om hva som funker. Asylsøkere bør raskest mulig komme seg ut av mottaket og i gang med et nytt liv. Språkopplæring, bosetting, mulighet til å jobbe, er noen viktige faktorer, og ikke minst er tiden det tar helt avgjørende. Å sitte uvirksom og isolert på et mottak i lengre tid, ja, kanskje så lenge som et par år, er ødeleggende.

Derfor er det gledelig at Sylvi Listhaugs integreringstiltak inneholder praktiske løsninger som tar sikte på aktivitet, som for eksempel å la asylsøkere lage skolemat som ledd i introduksjonskurset. Riktignok strekker ikke fire millioner fra skolefruktordningen særlig langt, men forslaget går i riktig retning. Mer av det. Og kanskje hun får overtalt Siv Jensen til å gi henne litt mer penger, så det blir mer enn en tynn suppe.

Gi arbeidstillatelse til folk som har fastslått identitet og høyst sannsynlig får opphold, godkjenn kompetansen til helsearbeidere og lærere, gi flere mulighet til å arbeide og delta i norsk hverdagsliv. Mer av det.

Jeg ser noen protesterer på at kvinnelige asylsøkere skal ta introduksjonskurs mens de er i mammaperm. Det er ulikebehandling, blir det påpekt. Javel, men kurset er en viktig forutsetning for at kvinner også skal lære norsk, være selvstendige og delta i samfunnet på linje med menn. Det er bra for barna.

Skulle Listhaug virkelig gå radikalt til verks med likestilling i praksis, hadde hun delt foreldrepermen mellom fedre og mødre.

Flere av disse forslagene har vært lagt fram og prøvd tidligere. Ofte har det skortet på penger, selv om prøveordninger har vært vellykket, eller det beste har vært det godes fiende. Å lære av kommuner som har lykkes bedre enn andre, er en god oppfordring, men som også må legges til rette for i praksis.

Reaksjonene på regjeringens integreringsforslag har så langt vært positive, men avventende. Noen kunne sagt, velkommen etter, slik politikere liker å si, men har latt det ligge denne gangen. Penger på kort sikt er som vanlig utfordringen i et langsiktig regnskap. Sylvi Listhaug sier hun raskest mulig vil ha nye skattebetalere. Asylsøkere må gjøre sin plikt før de kan kreve sin rett.  Det er jo den politikken som gjelder oss alle.

Og som i resten av befolkningen, vil ikke oppskriften passe alle. Det er en lang vei å gå, men Listhaug har tatt noen skritt i riktig retning. Ambisjonen hennes kan jo ikke være dårligere enn å bli best på integrering i Europa.