Debatt: Folkehelse

Listhaug skaper en motstander som ikke finnes

Ingen er uenige med Listhaug om at folk selv skal få velge om de vil drikke, røyke og spise rødt kjøtt. Folkehelseministeren burde heller engasjere seg i de økende sosiale forskjellene i helse.

OPPFORDRING: Økende forskjeller i helse burde motivere regjeringen til handling. Jeg oppfordrer derfor Sylvi Listhaug til å engasjere seg i de økende sosiale forskjellene i helse.
Hennes egne fagfolk har tiltakene klare, skriver innsenderen. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
OPPFORDRING: Økende forskjeller i helse burde motivere regjeringen til handling. Jeg oppfordrer derfor Sylvi Listhaug til å engasjere seg i de økende sosiale forskjellene i helse. Hennes egne fagfolk har tiltakene klare, skriver innsenderen. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Sylvi Listhaug hadde knapt rukket å åpne døra til sitt nye kontor som folkehelseminister før hun gikk til angrep på det såkalte «moralpolitiet». Hennes første utspill handlet om å la folk drikke, røyke og spise rødt kjøtt. Og det førte jo til debatt.

Meg bekjent er det ingen politiske partier i Norge som har foreslått å forby verken tobakk, alkohol eller rødt kjøtt. Sylvi Listhaug bedriver skyggeboksing når hun som folkehelseminister har gjort retten til å leve usunt til sin viktigste sak. Det hun bedriver er klassisk stråmannsargumentasjon – hun skaper en debattmotstander som egentlig ikke eksisterer. Ingen er uenige om at folk må få ta egne valg. Problemet med disse stråmennene er at de kaster skygger over statsrådens viktigste oppgave i rollen som folkehelseminister.

Folkehelseinstituttets rapport, Helsetilstanden i Norge, er nemlig urovekkende lesning. Den viser at helseforskjellene øker og at de sosiale helseforskjellene i Norge er større enn i flere andre europeiske land.

Denne uka ble det presentert ny forskning som viser at menn med høy inntekt kan forvente å leve opptil 14 år lengre enn de med lavest inntekt. Både din egen og dine foreldres bakgrunn – lengde på utdannelse og størrelse på inntekt – har mye å si for hvor frisk du er og hvor lenge du lever.

Ulikhet i helse er grunnleggende urettferdig. Som fellesskap kan vi ikke godta at bakgrunn og inntekt skal avgjøre sykdomsbelastning og hvor lenge folk lever. Det er noe unorsk i at personer med lavere utdanning kan forvente å få dårligere helse og leve kortere enn de med høy inntekt og lang utdanning.

Levealdersforskjeller og livsstilssykdommer er store utfordringer som krever politiske løsninger og en dedikert minister. I det forebyggende arbeidet er det godt dokumentert at det er brede universelle tiltak som har best helsegevinst.

Skolen har et uutnyttet potensial for folkehelsearbeid. Gjennom tiltak rettet mot skolen nås alle barn uavhengig av foreldrenes bakgrunn og inntekt. Feilernæring, overvekt, og livsstilssykdommer må tas på alvor. Frukt- og grønt-ordningen som regjeringen fjernet bør gjeninnføres, og alle barn bør få ta del i et felles skolemåltid i løpet av skoledagen. Økt fysisk aktivitet hos barn er et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre i fellesskap for å skape gode vaner som varer livet ut.

Derfor er det synd at Stortingets vedtak om økt fysisk aktivitet i skolen ikke ser ut til å nå opp på regjeringens prioriteringsliste.

I forkant av utarbeidelsen av Folkehelsemeldingen har samtlige faginstanser på området vært engasjert for å komme med innspill. Gode tiltak og løsninger for å gjøre noe med økende ulikheter i helse, bør opp av skuffen på statsrådens kontor og inn i statsbudsjettet. Om ikke, forblir folkehelsepolitikken like innholdsløs som statsrådens retorikk.

Det er dramatisk at utviklingen går i feil retning. Når forskjellene i helse øker, burde det motivere regjeringen til handling og en omlegging av folkehelsepolitikken. Jeg oppfordrer derfor Listhaug til å sende stråmennene på en lang sommerferie og heller engasjere seg i de økende sosiale forskjellene i helse.
Hennes egne fagfolk i helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har tiltakene er klare.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.