Kirkeasyl:

Listhaugs grunnfjell skjelver

I skyggen av de siste dagers bråk, skjelver Sylvi Listhaugs kristne grunnfjell av helt andre grunner. Justisministeren har havnet i kirkeasyltrøbbel.

Kommentar

Det er desember 2016. Kristoffer Joner og NOAS har nylig skapt overskrifter med sin SMS-kampanje. Joner oppfordret sine Facebook-følgere til å gi penger til NOAS' arbeid for asylsøkere ved å bruke kodeord «Hilsen Sylvi».

MISTILLITSFORSLAG: Rødt har stilt mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug. Røds leder Bjørnar Moxnes mener Listhaug rører opp under et hat som er livsfarlig fordi det tjener henne maktpolitisk. Reporter: Steinar Suvatne / Video: Ingrid Cogorno Vis mer

På Facebook slår Sylvi Listhaug tilbake. Sammen med statssekretær Fabian Stang oppfordrer hun sine følgere til å gi penger til organisasjonen Åpne dører. Organisasjonen har som mål å hjelpe forfulgte kristne «som lever under press og forfølgelse».

Innsamlingen gikk inn i det som så ut som en større plan. Siden hun byttet ministerpost høsten 2015 har Sylvi Listhaug drevet en sjarmoffensiv overfor kristne miljøer. Og særlig har den vært rettet mot frikirkene.

Spol så fram til i dag. «– Listhaug tar bevisst avstand fra oss kristne», var overskriften i Vårt Land forrige fredag, samme dag som den famøse Facebook-posten. Bak utsagnet sto Trine Overå Hansen, kommentator i Norge IDAG, ei avis som appellerer til miljøene hvor Listhaug til nå har hentet støtte. Overå Hansen har selv bakgrunn fra Partiet De Kristne.

Avisas profilerte assisterende redaktør Bjarte Ystebø skal ha vært med på å planlegge Listhaugs kristenturné i 2016.

Til Vårt Land skriver han at «[han] støtter Sylvi Listhaug 364 dager i året, men her er hun dårlig informert og er i ferd med å gjøre en feil som kan koste liv. Hun bør stanse denne utsendelsen.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sylvi Listhaug er altså i trøbbel. De siste åra har hun vært en kime til splittelse i det kristne miljøet i Norge. Nå samler hun dem. Mot seg.

Utsendelsen Ystebø snakker om gjelder en familie på fem. I slutten av februar ble de hentet ut av forsamlingshuset til frimenigheten Nytt Liv Sunnhordland på Fitjar i Hordaland. Familien hadde da sittet i kirkeasyl siden i fjor høst. Foreldrene hevder de er kristne konvertitter, og var medlemmer av menigheten. Ved retur til Afghanistan risikerer de derfor å bli forfulgt og drept.

Situasjonene deres er ikke unik: Menigheten deres tror dem, norske utlendingsmyndigheter gjør det ikke. Ankesaken er i disse dager oppe i lagmannsretten.

DIREKTE: Jonas Gahr Støre er ikke fornøyd med statsråd Sylvi Listhaugs beklagelse etter facebook-posten hun la ut forrige fredag. Reporter: Steinar Suvatne / Video: Ingrid Cogorno Vis mer

Politiets vurdering, som Listhaug stiller seg bak, er at forsamlingshuset primært har blitt brukt som bolighus, og at kirkeasylet derfor ikke er krenket. Men i bygget har det ukentlig vært holdt møter, seinest kvelden før politiet grep inn.

At politiet likevel står fast på at aksjonen skjedde etter retningslinjene, har skapt et voldsomt engasjement i det kristne miljøer. Mange opplever at den lange tradisjonen med vern av kirkeasylet er under press, og lurer på om politiet skiller mellom frikirkelig gudshus og statskirkelige kirkebygg med spir. I Dagen skriver biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, at Listhaug og politiet enten gjør det, eller så har de i realiteten avskaffet ordningen med kirkeasyl.

Engasjementet kommer på tross av at norske kristne vil være de første til å innrømme ordningens svakheter. Heller ikke kirken er for fri innvandring. Kirkeasyl er ikke noe menighetene legger opp til. Men når noe søker beskyttelse, er det likevel deres plikt å hjelpe mennesker i nød. Sammen med tradisjonen om at gudshuset skal holdes hellig og at kirken spiller en rolle som sikkerhetsventil i en rettsstat som ikke er feilfri, skaper det sterke følelser for ordningen.

Denne holdningen står i kontrast til Listhaugs uvilje til å åpne for at det kan ha skjedd feil i forbindelse med aksjonen.

I et svar til KrFs Torhild Bransdal forrige fredag skriver hun at hun har tillit til at politiets vurdering har skjedd etter retningslinjene og at det ikke er nødvendig å klargjøre av hva som skal regnes som kirkebygg i kirkeasylsaker. Det er et svar KrF og resten av Kristen-Norge virker langt fra fornøyd med.

Bedre blir det ikke av at også Frp's vedtak om forbud mot omskjæring og Listhaugs snuoperasjoner i holdningen til homoekteskap og tv-kanalen Visjon Norge har provosert gamle tilhengere.

Også i behandlingen av konvertitter lugger det. I høst viste en rapport at Norges behandling av iranske konvertitter er strengere enn i andre europeiske land. Vårt Land skrev for litt siden om en annen konvertitt, som fikk avslag hvor begrunnelsen blant annet var at «[han] forteller at kristne feirer jul 25.12, og angir dermed feil dato for Jesu fødsel».

Og i saken til familien på Fitjar har staten vist til at faren etter arrestasjonen skal ha begynt å be til Allah. «Allah» er som kjent det arabiske ordet for «Gud», og er ikke forbeholdt en bestemt religion.

Kjemien med kristne miljøer har til nå vært en av Listhaugs viktigste styrker som Frp-politiker. Hennes kristenkonservative profil har tiltrukket seg velgere mange av hennes partifeller ikke er i nærheten av å nå. Denne kjemien er nå i spill, hvis hun ikke klarer å komme de kristne miljøene i møte.

Mens den famøse Facebook-posten nå er borte, vil saken til en kristen familie på Fitjar kunne forfølge henne i lang tid framover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook