Ut ifra tittelen å dømme har Sylvi Listhaug begitt seg ut på et monumentalt prosjekt.

«Der andre tier» antyder at odelsjenta, som seinere ble hovedstads-elitist, ikke bare tar bladet fra egen munn i kontroversielle spørsmål – men også at hun gjør det der resten av politikerstanden bevisst unnlater å tale.

Som interessert tilskuer av norsk politikk tenker jeg umiddelbart at det umulig kan la seg gjøre. Norske politikere lar seg vel ikke målbinde? I et naivt innslag av optimisme, lot jeg nysgjerrigheten pirre av bokas lovnader.

Skuffelsen over løftebruddet er ikke enorm, men likevel litt uventet. Er dette alt ytre-høyres kronprinsesse har å bidra med til det offentlige ordskiftet? Mer om det straks.

Først må vi en liten tur innom forfatteren selv.

Sylvi Listhaugs CV ser i korte trekk slik ut: Høyere utdannet, vinner av Frps elitekurs, rådgiver på Stortinget, byrådssekretær i Oslo, helsebyråd i Oslo, PR-topp i First House, landbruksminister, innvandrings- og integreringsminister, justisminister, stortingsrepresentant, Frp-nestleder, og nå – forfatter.

Den siste gjerningen har hun tatt fatt på i samråd med Minerva-journalist Lars Akerhaug. Hvorfor? Ifølge henne selv har hun tatt fatt på det lange formatet for å fortelle hvem hun er og hva hun står for, med sine egne ord.