I HELLAS: Tidligere denne måneden besøkte Sylvi Listhaug Hellas for å delta på en norsk-gresk flyktningekonferanse og besøke Lesbos. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
I HELLAS: Tidligere denne måneden besøkte Sylvi Listhaug Hellas for å delta på en norsk-gresk flyktningekonferanse og besøke Lesbos. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Listhaugs uttalelser har en smak av totalitarisme

Ministeren overskrider sin politiske kompetanse og opptrer med eneveldig makt som avgjørelsesmyndighet på et område hun ikke har slik myndighet.

Meninger

Innvandringsminister Sylvi Listhaugs uttalelser etter at asylstrømmen over Storskog tok seg opp i vinter om at «alle skal ut», skapte debatt om etterlevelsen av internasjonale beskyttelsesforpliktelser.

Russland ble ut fra et prinsipielt utgangspunkt erklært som trygt førsteasylland og asylsøkere skulle derfor returneres for å søke asyl der. Diskusjonen rundt Listhaugs uttalelser dreiet seg mest om det materielle innholdet i programerklæringen. Kritikken var berettiget, ikke minst med bakgrunn i EMDs dom mot Russland fra oktober 2015, hvor det ble konstatert krenkelser av en rekke grunnleggende rettssikkerhetsstandarder. EMK art. 3 ble også fastslått krenket ved at syriske borgere ble forsøkt returnert til Syria i strid med retten til vern mot inhuman behandling og i tillegg for krenkelser av retten til liv i art. 2.

Et forhold som ble mindre omtalt i kjølvannet av uttalelsene var det at Listhaug som ansvarlig minister brøt grunnleggende rettsstatsprinsipper da hun «avslo» alle søknadene om beskyttelse fra asylsøkere som kom til Norge over Storskog-grensen.

Det er ikke uvanlig at politikere i sin iver etter å fremme partiets ideologiske plattform, uttaler seg bramfritt og noen ganger strid med nasjonalt og internasjonalt regelverk. Noe annet er det når ansvarlige ministere gjør det samme. Norge har et utlendingsregelverk som forvaltes av en utlendingsforvaltning og eventuelt av en domstol. Gjennom denne behandlingen blir søknader om vern tatt stilling til. Vedtak og beslutninger fra forvaltningen kan bringes inn til domstolene for gyldighetsprøving der, hvor Høyesterett på det nasjonale plan har siste autoritative myndighet. Saker om vern er videre forankret i internasjonale forpliktelser, som ikke kan forvaltes fritt av nasjonale myndigheter.

Når en minister offentlig uttaler at ingen av søkerne har rett til anerkjennelse som flyktninger i Norge, før sakene har vært behandlet av utlendingsmyndighetene, blir det nærmest umulig for utlendingsforvaltningen å fatte vedtak som er i tråd med regelverket, men i strid med den ansvarlige minister løfter. Videre overskrider ministeren sin politiske kompetanse og opptrer med eneveldig makt som avgjørelsesmyndighet på et område hun ikke har slik myndighet.

Hun opptrer også mer som en partipolitiker bastet og bundet til en fremmedfiendtlig partiideologi, framfor en ansvarlig politiker som forvalter en utlendingsforvaltning bundet av nasjonale og internasjonale regelverk.

Listhaugs absolutte uttalelser har en smak av totalitarisme og viser mangel på forståelse og respekt for grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Internasjonale rettsforpliktelser blir også tilsidesatt gjennom prinsipielle uttalelser om at ingen innenfor en spesifikk gruppe avhengig av ankomststed, skal anerkjennes som flyktninger i Norge i tråd med våre forpliktelser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.