Lite å hisse seg opp over

«Lolita» er filmen amerikanerne ikke får se og enkelte vil nekte vist også her til lands. Den er altså basert på Vladimir Nabokovs berømte roman og handler om pedofili. Det ville vært latterlig å forby denne litt overtydelige skildringen av en manns skam.

Adrian Lynes «Lolita» holder seg til boka i strengere grad enn Stanley Kubricks 1962-versjon. Fra første minutt er det klart at vi ser historien om et menneskes fornedrelse og hans overgrep mot et barn. Jeremy Irons som professor Humbert leverer ikke et forsvar for pedofili. At horder av siklende pedofile skulle befolke kinosalene, rede til å kaste seg over mindreårige etterpå, er helt usannsynlig.

I den norske debatten har noen ment at siden pedofili er forbudt, bør «Lolita» forbys. Man har henvist til pedofiliskandalene i Belgia, som er å gi avkall på enhver fornuftig debatt. Av gode og innlysende grunner er sex med barn ulovlig. Poenget i denne sammenhengen er at Nabokovs roman ikke bare er tillatt - den er anerkjent som en klassiker. Ytringer omkring fenomenet er heller ikke forbudt. Lyne er selvsagt i sin fulle rett til å filme «Lolita».

Desperat skam

Hva seksuell aktivitet angår har han vært atskillig mer spekulativ tidligere. Forskjellen er selvfølgelig at det her gjelder barn. Lyne kunne spart seg tåpelige bilder av Lolita (Dominique Swain) jafsende i seg en banan og en voldtektsliknende scene, men han viser ikke såkalt eksplisitt sex. Det vi ser er historien om en mann som vet han gjør noe galt, fra han ankommer hjemmet til den kjærlighetshungrende Charlotte Haze (Melanie Griffith) og får øye på hennes datter. Humbert gifter seg med Charlotte for å være nær barnet. Når moren dør, sier han ingenting til Lolita, men tar henne med på en desperat biltur over USA.

Klar moral

Unge Swain er en god Lolita, fysisk voksen, i sinnet et barn med sans for bamser, tyggegummi og behov for omsorg hun aldri får. Jeremy Irons har nærmest spesialisert seg på plagede menn med sex på hjernen. Han står til troende som en besatt, skambefengt professor Humbert. Og så ille som det går både ham og barnet, burde moralen være sylklar.

Lynes film mangler riktignok mye av nerven og den forstyrrende intensiteten i romanen, og den er til overmål estetisk i bilder og musikk. Dette er ikke annet enn en grei filmatisering av en berømt bok. Ingenting å hisse seg opp over. Er det forresten noen som tror at «Lolita» ville blitt liggende på lager i USA, om Harrison Ford hadde spilt Humbert?

EVIG OMSTRIDT:</B> Lolita blir vi visst aldri ferdige med. Jeremy Irons er professor Humbert og Dominique Swain tittelpersonen i Adrian Lynes nyversjon av Vladimir Nabokovs roman.