Lite å skrive hjem om

En samling halvmorsomme anekdoter fra reiser.

BOK: Ulykker er hva det skrives hjem om - ekstreme uhell, gjerne biler som stopper i ødemarken, sykdom og vold (ikke for alvorlig). Involvert er ofte dumme/slemme mennesker, innfødte eller andre turister, men helst autoritetspersoner i land langt herfra. Så denne boka gir oss slike historier, 29 i tallet.

Hvor morsomt er det å lese om andres reiseopplevelser? Selv når de er fortalt med trøkk og humor?

Ikke så veldig, er min konklusjon. For nesten alle historiene her er skrevet over samme lest. Jeg har aldri tenkt på at det finnes så stramme regler for historier fra reiser, men det gjør det jammen. Særlig den lille vrien helt til slutt, den siste punchen, er gjennomgående til stede. Fra den enkle «aldri mer» til den mer avanserte «løy jeg nå?». Sistnevnte står musikkjournalist Tor Milde for, og heldigvis for ham. Historien hans dreier seg nemlig om en drikke-, knulle- og ødeleggetogtur i følge med promobabe Naomi Campbell som koster ham jobben og ekteskapet.

Ellers er de fleste historiene fra meget fjerne og eksotiske strøk, preget av kulde, tekniske problemer, sykdom, sult og kvalme. Altfor mange er ikke særlig morsomt fortalt av skribenter som ellers er morsomme. Det er ikke måte på hvor barske og heltemodige folk blir i sine egne fortellinger, og hvor underholdende livet er. Snålt, det der.

Som alltid finnes det unntak. Jeg vil trekke fram komiker Bård Tufte Johansens lille flyhistorie om å tisse på en altfor liten colaboks. Fin - kanskje fordi han ikke trekker oss med seg over dager og uker og mil på mil? En annen som er litt søt er kommentator Anders Giævers tidsbilde, reisen til Roskildefestivalen med mer penger enn to meget unge menn tåler.

Ellers er det altså langt mellom drammene. Man kan mistenke forfatterne for å ha begått venstrehåndsarbeid. Ett alternativ er at det kanskje ikke er så lett å skrive selvbiografisk for profesjonelle skribenter. Eller så er dette bare en umulig sjanger. Like umulig som å vise lysbilder fra feriereiser. Ingen vil se dem, men alle vil vise dem.