Lite dragedamp

Har underholdningselementer, men er en skuffelse fra en kapasitet som Tormod Haugen.

BOK : I Prinsesse Klura og dragen vrenger Haugen ut inn på den tradisjonelle prins-dreper-drage-redder-prinsesse-fortellingen. Han gjør det konsekvent i forhold til de fleste dimensjoner, slik at vi ender opp langt unna det lykkelige prins- og prinsesseparet.

Her er hovedhistorien at to jenter blir venninner, og dragen er et mer spennende enn skummelt bekjentskap.

Noe av dette er morsomt, og den lekne omgangen med vokalene vil garantert slå an hos et publikum som er eller nettopp har vært i leselæringsfasen. Det er ikke dumt å sette spørsmålstegn ved hva en drage kan være, og om det nå er sikkert at prinsen alltid er så attraktiv når det kommer til stykket. Hvem bestemmer hva en prinsesse skal gjøre?

Poengene i denne fortellingen lener seg tungt på at de opprinnelige drageeventyrene er kjent stoff. Problemet blir da at historien står for svakt på egne bein. Det er mulig forfatteren spiller på en form for intellektuell distansering til eventyrformen i aldersgruppa (5- 9 år). Men da forregner han seg nok i forhold til dette publikummets krav om innlevelse, hengivenhet og dramatikk. Det damper ikke nok av denne dragehistorien.