Lite dragedamp

Har underholdningselementer, men er en skuffelse fra en kapasitet som Tormod Haugen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK : I Prinsesse Klura og dragen vrenger Haugen ut inn på den tradisjonelle prins-dreper-drage-redder-prinsesse-fortellingen. Han gjør det konsekvent i forhold til de fleste dimensjoner, slik at vi ender opp langt unna det lykkelige prins- og prinsesseparet.

Her er hovedhistorien at to jenter blir venninner, og dragen er et mer spennende enn skummelt bekjentskap.

Noe av dette er morsomt, og den lekne omgangen med vokalene vil garantert slå an hos et publikum som er eller nettopp har vært i leselæringsfasen. Det er ikke dumt å sette spørsmålstegn ved hva en drage kan være, og om det nå er sikkert at prinsen alltid er så attraktiv når det kommer til stykket. Hvem bestemmer hva en prinsesse skal gjøre?

Poengene i denne fortellingen lener seg tungt på at de opprinnelige drageeventyrene er kjent stoff. Problemet blir da at historien står for svakt på egne bein. Det er mulig forfatteren spiller på en form for intellektuell distansering til eventyrformen i aldersgruppa (5- 9 år). Men da forregner han seg nok i forhold til dette publikummets krav om innlevelse, hengivenhet og dramatikk. Det damper ikke nok av denne dragehistorien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer