ANDRE REGLER? «Jensen representerer et syn om at det ikke er så farlig med barn, deres følelser teller ikke så mye», skriver artikkelforfatteren. Tidligere Stabæk-leder Ingebrigt Steen Jensen (bildet) vil dele opp barna. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
ANDRE REGLER? «Jensen representerer et syn om at det ikke er så farlig med barn, deres følelser teller ikke så mye», skriver artikkelforfatteren. Tidligere Stabæk-leder Ingebrigt Steen Jensen (bildet) vil dele opp barna. Foto: Bjørn-Owe HolmbergVis mer

Lite empatisk fra Steen Jensen

Erfaringer fra å føle seg utestengt, degradert eller latterliggjort er ikke noe barn har godt av.

En journalist i BT har skrevet om hvordan det føltes da han som barn ikke fikk spilletid på fotballaget. Som en reaksjon uttalte Ingebrigt Steen Jensen nylig til NRK-nyhetene at barn er for bortskjemte i dag, at foreldre passer for mye på at barna ikke opplever dumme ting, og at de bare har godt av slike erfaringer. Han sier videre at en burde ha en todeling på småbarnsnivå i fotball, ett for seriøse og ett for dem som bare vil leke. Barn skjønner hvorfor en trenger dette selv, sier han.

ARTIKKELFORFATTER Heine Vihovde Vestvik, småbarnspappa.
ARTIKKELFORFATTER Heine Vihovde Vestvik, småbarnspappa. Vis mer

Jensen tråkker skikkelig i salaten med tanke på alle de barn som hver dag opplever å ikke få spilletid, de som møter spent opp, som gjør så godt de kan, ofrer alt, men likevel bare får de ti minuttene som gjenstår da ledelsen er sikker. Og med tanke på den følelsen de får av å være uviktig, følelsen av at noe er galt med seg selv, at en bare er et vedheng til de flinke og sterke, de som alle ser på og skryter av, de viktige. 

Hvorfor? For det første fordi det er ikke slik, at erfaringer fra å føle seg utestengt, degradert, urettferdig behandlet eller latterliggjort er noe barn har godt av. Det er ikke slik at dette gjør dem sterke. Tvert imot. Hvis voksne opplever dette, er det straks en stor sak. Men Jensen representerer et syn om at det ikke er så farlig med barn, deres følelser teller ikke så mye, de er bare barn. Men det Jensen ikke tar i betraktning, er at barn i langt mindre grad enn voksne, har evne til å takle slike følelser, forstå bakgrunnen, helheten, og tenke at dette ikke er så farlig. Barn lever her og nå med sine følelser. Et barn som alltid blir degradert vil bli preget av det resten av livet. Dette er alvor.

Følg oss på Twitter

For det andre vil selvsagt alle barn være på det gode laget. Dette vet alle som har opplevd nedprioritering. Det er ingen som frivillig vil velge å bli nedgradert permanent til et «lekelag», det laget ingen bryr seg om, til og med allerede før en vet om en kan spille fotball, eller om en vil satse «seriøst». Det er også altfor tidlig å kunne vite for treneren hvem som har talent og disiplin nok. Men det er ikke for tidlig til å skape en følelse i et barn som blir sittende livet ut, av å være annenrangs, til bry, ubrukelig og uviktig. Det er dette barnet skjønner selv. De som alltid får spille hele kamper skjønner ikke denne følelsen. Et barn vil aldri blir bortskjemt av å få hjelp til å bli integrert, av å spille selv om det ikke er blant de beste. Det er tvert imot de barna som får spille hele kampen som vil bli det.