Lite grandiost

Imponerende håpløst.

CD: Joda, et lite oppfinnsomt eller originalt terningkast fra musikkanmeldersurpomp på det som vel noe oppskriftsmessig kommer til å bli en ny landeplage - i ordets mest presise betydning. Latinodance med svale, velplasserte «aha!»-koringer à la Abbas «Voulez Vouz» og en tekst så stream of consciousness og frittassosierende at den rimer Annette Stai med 17. mai. Og gir oss énlinjere av typen «Killer i kartong» og «Kunne spist\'n før\'n har tina». Dette er selvsagt imponerende håpløst og, når alt kommer til stykket, et veldig, veldig fascinerende stykke «popmusikk». Nå finnes det jo kvalifiserte eksempler på at folk har kommet seg ut av den onde reklamebransjen og blitt relativt respekterte forfattere i stedet (her er det Arne Berggren og ikke Ingebrigt Steen-Jensen jeg tenker på, hvis noen skulle være i tvil), så det er tid for en avledende oppfordring: Kjære Lars Kilevold, kan du ikke slutte med dette tullet. Ta i stedet med deg ditt åpenbare talent for genuint irriterende melodier, treffende hooks og nynnbart nonsens og gå i studio og lag en popplate i stedet. Kanskje du kan få deg noen hedersår som en syresatirisk, norsk Magnus Uggla eller noe sånt. På forhånd takk.