FØRSTE GANG: Hanne Sørvaag gir ut sitt første julealbum. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
FØRSTE GANG: Hanne Sørvaag gir ut sitt første julealbum. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Lite julete countryjul fra Hanne Sørvaag

Sangene er nye, men du må lete videre etter den store julestemninga.

JULEALBUM: Det er ikke godt å vite hvorfor Hanne Sørvaag fant det for godt å gi ut juleplate etter to kjappe studioalbum siden 2011 og før hun har klart å reetablere seg som artist, men det er vel et håp om at det ligger penger i det.

Og hun er selvfølgelig også midt i en juleturné landet rundt, må vite.

Nye sanger Hun er riktignok omgitt av en gjeng med dyktige musikere, og hun skal honnør for at hun har skrevet et knippe nye julesanger - de fleste sammen med Laila Samuels (eller Samuelsen, som hun egentlig heter).

Eneste juleklassiker på dette albumet er «Little Drummer Boy», udødeliggjort av Bill Crosby og David Bowie i 1977.

Men ser du bort fra tittelen og tittellåten, noen tekstlinjer her og der og en julebordstylet Hanne Sørvaag - i mange varianter - på coveret, er det svært lite ved «Christmas Lights» som hjelper på julestemninga.

Svake tekster Sangene er ikke interessante nok, og tekstene går ikke akkurat i dybden: «There were no chestnuts to roast / But we had chocolate and marshmallows»...

Best er tittellåten, med tekst av Jon Nite og melodi av Sørvaag, mens «Oscar & Me» (Sørvaag/Samuels), med fin koring ved gitarist/pianist Lewi Bergrud og bassist Lars-Erik Dahle, og «Not Enough of Me» (Sørvaag/Thibodeau) kvalifiserer til «positiv omtale».

Klisjeer Sørvaag har sjøl hatt suksess som låtskriver, men her ligger klisjeene i kø. Og er det noe vi ikke trenger mer av til jul, så er det klisjeer.

«Christmas Lights»

Hanne Sørvaag

3 1 6
Plateselskap:

Daworks / Ess Engros As

Se alle anmeldelser

Hun har heller ikke en stemme jeg forbinder med verken julekos eller varme, den er og blir ganske pregløs.

Da får det være så mye country det vil, jeg blar heller videre i bunken.

Lite julete countryjul fra Hanne Sørvaag