INN I SAMTIDEN: At kirken ikke skulle gå inn i store tema som berører menneskeverdet og skaperverket, vil gjøre den kristne forkynnelse tannløs og løsrevet fra sin samtid, skriver innsenderen. Foto: Nina Hansen
INN I SAMTIDEN: At kirken ikke skulle gå inn i store tema som berører menneskeverdet og skaperverket, vil gjøre den kristne forkynnelse tannløs og løsrevet fra sin samtid, skriver innsenderen. Foto: Nina HansenVis mer

Debatt: Listhaugboka

Lite konstruktivt, Sylvi

I sin nye bok bruker Sylvi Listhaug harde ord om Den norske kirke. I en svært polariserende form anklager hun kirken for å ikke favne alle. Det er ikke konstruktivt.

Meninger

Hvordan Listhaug opplever Den norske kirke har vært kjent de siste årene. Det fint at hun blir værende i kirken, til tross for at hun kritiserer kirken for å være politisk. Kirken er et mangfold av mennesker som har ulike syn på vanskelige spørsmål.

Sylvi Listhaugs bok «Der andre tier» kom ut tirsdag. Foto: Henning Lillegård
Sylvi Listhaugs bok «Der andre tier» kom ut tirsdag. Foto: Henning Lillegård Vis mer

Det er mye å si om flere av påstandene i boka, men det er særlig behov for å kommentere forholdet mellom kristendom og politikk. Listhaug skriver at hun føler «at det er politikk, og ikke så mye kristendom, som kommer i første rekke».

Kristendommen, den kristne tro og Jesu budskap omfatter hele livet: Relasjonen mellom mennesket og Gud, mellom mennesket og skaperverket og mellom mennesker og mennesker.

Å tenke at kristen tro alene handler om relasjonen mellom mennesket og Gud, er en reduksjon av hva kristendommen er. I Bibelen er det fire vers som eksplisitt omtaler homofili, mens omtrent 3000 bibelvers omhandler fattigdom og rettferdighet. Er det da mer i tråd med kristen tro å samtale om samliv enn om rettferdighet?

Jesus sa: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg». Den etiske utfordringen Jesus har gitt oss om hvordan vi møter våre medmennesker, kan ikke overvurderes. Og denne utfordringen: «alt det dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også gjøre mot dem», kan ikke forstås bare individualistisk som i at «jeg hjelper deg», men er et kollektivt ansvar i møte med andre individer og grupper.

At kirken ikke skulle gå inn i store tema som berører menneskeverdet og skaperverket, vil gjøre den kristne forkynnelse tannløs og løsrevet fra sin samtid.

Kirken kan neppe forkynne et radikalt nestekjærlighetsbud uten at det inkluderer vårt ansvar for flyktninger.

Kirken kan ikke forkynne et budskap om skaperverket uten å ta på alvor menneskeskapte klimaendringer.

Det er særlig disse to store verdispørsmålene, flyktningpolitikk og klimapolitikk, at kirken har engasjert seg de seinere år. Jeg har selv vært engasjert i Luthersk Verdensforbund de siste sju årene, et fellesskap av lutherske kirker fra hele verden. Her hører jeg stadig oppfordringen fra kirker i fattigere og mer utsatte områder om at også vi i den stabile del av verden må engasjere oss og utvise gjestfrihet.

Budskapet fra kirken har derfor vært, og er fremdeles, at vi i Norge ikke kan frasi oss et ansvar for de utfordringene en hel verden møter.

Målet for en ansvarlig asyl- og flyktningpolitikk kan ikke være å holde flest mulig utenfor Norges grenser, men å løfte fram menneskeverdet og dele av vår rikdom. Vi kan ikke se på mens konsekvensene av et varmere klima er katastrofale flere og flere steder: Vi må ta vår del av ansvaret. Ingen land er bedre rustet til å ta ansvar for å gjøre noe med utfordringene enn Norge.

Men kirken skal ikke lage praktisk politikk der vi mener noe om antall kvoteflyktninger eller konsesjonsrunder i oljenæringen. I flyktning- og asylpolitikken finnes det ulike praktiske løsninger for å hjelpe mennesker i nød og redusere årsakene til at mennesker flykter. Ulike politiske løsninger kan være like moralsk høyverdige.

Men kirken må advare mot talemåter som legger opp til at vi kan slippe å bli utfordret av mennesker på flukt, – eller slippe å se vårt ansvar i møte med klimautfordringene.