ULØNNSOMT: På Island har en incentivordning for film og TV gjort det lille landet til vertsnasjon for storproduksjoner «Game of Thrones», «Batman Begins» og «Noah» (avbildet). I Norge vil imidlertid en slik ordning være ulønnsomt, ifølge en ny utredning. Foto: Paramount Pictures
ULØNNSOMT: På Island har en incentivordning for film og TV gjort det lille landet til vertsnasjon for storproduksjoner «Game of Thrones», «Batman Begins» og «Noah» (avbildet). I Norge vil imidlertid en slik ordning være ulønnsomt, ifølge en ny utredning. Foto: Paramount PicturesVis mer

Lite lønnsomt med filmstøtte

En incentivordning for utenlandsfilm i Norge vil være ulønnsomt, viser en ny utredning.

Det har lenge vært diskutert hvorvidt Norge bør innføre en incentivordning for film- og TV-produksjon. Island har en slik ordning, og har allerede vært vertsnasjon for storproduksjoner «Game of Thrones», «Oblivion» med Tom Cruise, Ridley Scotts «Prometheus», «Batman Begins» og «Noah».

Og det bare i løpet av de siste fem årene.

En incentivordning åpner for at utenlandske filmproduksjoner som legges til landet vil få en prosentdel av pengene de bruker tilbake fra staten. På island er refusjonssatsen på 20 prosent. Til tross for denne rabatten regner man med at hver utbetalte krone gir 2.5 kroner tilbake i den islandske statskassen. Blant annet gjennom sysselsetting av lokale filmfolk, men også transport, butikker, hoteller, bygningsarbeidere, elektrikere og annet. I tillegg kommer de positive ringvirkningene for turistnæringen.

Fraværet av en norsk incentivordning er derfor ensbetydende med å «kaste penger ut av vinduet», ifølge regissør og manusforfatter Øystein Karlsen.

Nå spørs det om dette stemmer. Neste år skal regjeringen ta stilling til om en lignende ordning skal innføres her til lands. Tirsdag mottok kulturministeren en utredning om en mulig, norsk incentivordning. Utredningen er utarbeidet av analyse og rådgivningsfirmaet Oslo Economics. Og for pådriverne for en norsk ordning er rapporten dårlig nytt: Rapporten finner ingenting som tyder på at det vil være riktig å innføre en incentivordning for utenlandsfilm i Norge.

Hovedinnvendingen er manglende lønnsomhet. Likevel understreker rapporten at det er forskjell mellom samfunnsøkonomisk lønnsomhet og et politisk ønske om å styrke norsk film. Hvis sistnevnte veier tyngst, kan det være et argument for en norsk incentivordning. En annen forutsetning er ledig kapasitet i filmbransjen, samt dennes leverandører - det vil si at økt produksjon i filmbransjen ikke fortrenger annen produksjon. I så fall kan en incentivordning være lønnsomt på kort sikt. På lengre sikt er det imidlertid mer usikkert, da andre bransjer kan kreve tilsvarende støtteordninger under prinsippet om næringsnøytralitet.

I tillegg vil en norsk incentivordning være sårbar overfor konkurranse fra, og utvikling av, tilsvarende ordninger i andre land.

Skulle det derimot bli aktuelt å innføre en norsk incentivordning, gjør Regjeringen lurt i å basere denne på eksisterende ordninger, og da nettopp den islandske. Ifølge rapporten er denne enkel å sette seg inn i, i tillegg til at den allerede er godkjent av ESA, EFTAs overvåkningsorgan.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) takket for utredingen, som hun sa «legger et nødvendig og godt grunnlag for det videre arbeidet»:

- Norsk filmproduksjon skal ha gode forhold. Men vi vil også legge til rette for at utenlandsk film kan produseres i Norge. Det kan gi positive ringvirkninger både for norsk filmbransje og næringsliv. Derfor vil vi se nærmere på hvordan vi best kan legge til rette for at utenlandske produksjoner legger sine filminnspillinger til Norge, uttalte Widvey.

Rapporten skal nå ut på høring. Resultatet er ventet neste år.

- Vi vil komme tilbake til en innretning i den kommende stortingsmeldingen om film som kommer i løpet av våren 2015, sa hun.