ANMELDER SAMFUNNET?  Nå som Sunnmørspostens anmelder har servert hele to filmanmeldelser på et halvt år som bærer preg av fordommer rundt homofile og etnisitet, blir jeg nødt til å stille spørsmålstegn om det er film eller samfunnet han anmelder. Foto: Maipo Film AS
ANMELDER SAMFUNNET? Nå som Sunnmørspostens anmelder har servert hele to filmanmeldelser på et halvt år som bærer preg av fordommer rundt homofile og etnisitet, blir jeg nødt til å stille spørsmålstegn om det er film eller samfunnet han anmelder. Foto: Maipo Film ASVis mer

Lite sannsynlig

Om man skal gå rundt og tenke at ting er lite sannsynlig, kommer man i alle fall ikke framover. Heldigvis har vi film til å bryte ned fordummende fordommer.

Meninger

Det er mye som kan virke lite sannsynlig om man har tunnelsynet på. Jeg tar meg selv ofte i fordommer mot for eksempel sunnmøringer. Jeg innrømmer glatt at jeg regner en sunnmøring for å være kristenkonservativ og/eller markedsliberal. Så må jeg ta meg i nakken. For jeg regner med at de fleste sunnmøringer tar avstand fra holdningen som kommer fram av Sunnmørspostens anmeldelse av den norske filmen «Natt til 17»:

«At en pen og dannet jente (Thea Sofie Loch Næss) fra Oslos vestkant er kjæreste med en somalisk gutt (Samakab Omar) - og også får morens velsignelse for forholdet - virker ganske urealistisk. Og den aggressive norske bølla minner om en stereotyp som hører hjemme i amerikansk High School-film. Motivene hans burde i alle fall vært bedre forklart. Hele filmens logikk er avhengig av disse relasjonene.»

Det kan godt tenkes at sannsynligheten for at en «pen og dannet» vestkantjente kunne blitt sammen med en somalisk gutt med mammas samtykke, er liten i omgangskretsen til anmelderen. I resten av landet er vi kommet LITT lenger enn det. Slike kommentarer (Les: holdninger) kan godt være lite gjennomtenkte og ikke ha til hensikt å skade, men de gjør det.

Men det er ikke første gangen  reagerer på noe som er «lite sannsynlig» i hans øyne. I november i fjor, viste det seg også at det at homofile har sex, ikke er noe som forekommer i en normal hverdag hos anmelderen og hans omgangskrets, og han ga samme film like gjerne terningkast 1:

«Handlingen er grunnleggende kinky og lite realistisk. Jeg er rimelig sikker på at denne filmen ikke ville blitt satt om den handlet om løssluppen heterofil sex. La oss kalle en spade en spade; dette er renspikka homse-porno, forkledt som thriller. For all del jeg har ingenting imot homofile, og har også venner som er det, men å se på eksplisitt homse-sex — nei takk!»

«Natt til 17» får da terningkast 3 i Sunnmørsposten, mens den i brorparten av media har fått terningkast 4 og 5. Terningkast 5 av NRKs Filmpolitiet, terningkast 4 av Dagbladet, terningkast 4 av VG  og Terningkast 5 av N&D.

Jeg lurer fælt på hva som skal til for at filmen skal få terningkast 4 eller 5 hos Sunnmørspostens anmelder. Skulle jenta komme fra Grønland og blitt spilt av Deeyah Khan, eller er det lite sannsynlig at ei pakistansk jente blir sammen med en somalier også? Skulle gutten ha kommet fra Solli plass og blitt spilt av Odd Magnus Williamson (Hvem er det han er sammen med i virkeligheten igjen?)?

Jeg er ingen filmanmelder, og jeg vet altfor lite om både norsk og internasjonal film til å kunne begi meg ut på en anmeldelse. Jeg kan godt forstå at plotet ofte må være sannsynlig for å virke troverdig. Men kjære anmelder i Sunnmørsposten. Ting er litt mer sannsynlig enn holdningene du representerer der oppe på Sunnmøre.

Siterer Julie Zhuliye Hafsås fra Facebook-diskusjonsforumet «Den Selskabelige diskusjonsforening»:

«Når (han) sier at det er "urealistisk" at ei hvit jente blir sammen med en svart gutt, usynliggjør og marginaliserer man alle de mange forholdene som nettopp er satt sammen på det viset. Det blir som å si at forholdene deres ikke finnes, eller at de er ugyldige, bare fordi de er i mindretall.»

Det som også forundrer meg med anmeldelsen, er dette med «morens samtykke». Hæ? Må norske vestkantjenter spørre MAMMA om hvem som kvalifiserer til å bli kjæresten? FAIL again. I resten av landet har ikke mødrene annet valg enn å godta om dattera blir sammen med en beachblond NHH-student i altfor ren baseballjakke eller en havnearbeider med altfor slitte sko.

Også «pene og dannede vestkantjenter» er i stand til å velge kjærester selv, i virkeligheten som på film.

Eller prøver anmelderen å fortelle oss at vestkantjenter hører mer på mora si enn andre? Da har vi enda en problemstilling om fordummende fordommer her.

Skal vi gå ut fra den reaksjonære måten å tolke film og litteratur på, er det mye som må ses på nytt.

For eksempel sliter jeg med å tro på boka «Across The Barricades»: Om protestanten Sadie og katolikken Kevin som finner hverandre i Irland. Særlig, liksom.

Eller eventyret om sørlandsjenta med alkoholikerpappa som fant kronprinsen i Norge. Lite sannsynlig det, ja.

Nå som han har servert hele to filmanmeldelser på et halvt år som bærer preg av fordommer rundt homofile og etnisitet, blir jeg nødt til å stille spørsmålstegn om det er film eller samfunnet han anmelder. For hans anmeldelser er lite troverdige.

Vi får håpe anmelderens holdninger ikke deles av mange, og at slike holdninger ikke blir politisert. For tenk så kjipt det hadde vært om vår egen likestillingsminister hadde reagert på eventyr om homofile!

Innlegget er opprinnelig publisert på feministbloggen Maddam.

*Innlegget er redigert 00.05. etter skribenten meldte fra at hun husket filmversjonen av Romeo og Julie feil. Trass klesstil og kjederøyking er DiCaprio blant Romas overklasse. ... Typisk sosialister å tro at alle kule folk er fattige.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.