DRAMATISK: Mandag ble den verste dagen for Wall Street på lang tid. Også her hjemme på Oslo Børs har uroen latt seg merke. Foto: AFP PHOTO / NTB scanpix
DRAMATISK: Mandag ble den verste dagen for Wall Street på lang tid. Også her hjemme på Oslo Børs har uroen latt seg merke. Foto: AFP PHOTO / NTB scanpixVis mer

Børsfallet:

Lite som tyder på børskrise

For deg og meg blir børsfallet først dramatisk om den vanlige økonomien påvirkes. Det er det lite som tyder på foreløpig.

Kommentar

Det største fallet for Dow Jones-indeksen på én dag siden finanskrisen i 2008, målt i poeng. Største fallet på seks år, målt i prosentpoeng.

Den såkalte fryktindeksen, VIX-indeksen, mer enn doblet seg mandag, og stengte på 37,32, sitt høyeste nivå siden Kina devaluerte yuanen i 2015.

Det er et visst sus over fallet vi har sett i verdens aksjemarkeder de siste ukene, som kulminerte i mandagens sjokkbevegelser og fortsatte på Oslo Børs i går.

De som sier de kan forklare nøyaktig hva som er årsaken til brå bevegelser som dette, er som regel enten kvakksalvere, overmodige eller begge deler. Det globale aksjemarkedet er for stort, komplekst og uregjerlig til at bevegelsene kan forklares presist på kort sikt.

Faktoren det nå hyppigst pekes på, er forventningene til rentenivået framover. Rentene påvirker avkastningen investorer kan hente i de sikreste verdipapirene, og derfor indirekte også verdien av de mer risikable: Aksjene.

Teorien som sitter i ryggmargen på forvaltere verden rundt sier at når rentene går opp, går den «fundamentale» verdien av aksjer ned, alt annet likt. Og finansmarkedene venter nå nettopp det, at rentene er på vei opp.

Denne teorien underbygges av at den amerikanske tiårsrenten steg markert torsdag og fredag, og toppet ut på 2,88 prosent mandag morgen. Tiårsrenten tilsvarer om ikke helt, så noenlunde markedets forventning til rentenivået de kommende ti åra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er tiårsrenten riktignok nede på rundt 2,75 prosent igjen, men går det som Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets spår, skal den bare fortsette oppover. Det kan fort ende med en tiårsrente på mellom 3,5 og 4,0 prosent, ifølge kredittanalytikeren.

Det er likevel langt fra åpenbart at fallet nå skyldes endrede forventninger til framtidige renter, slik det hevdes. Alt annet er tross alt som regel ikke likt. Det er det heller ikke nå. Rentene går opp av en grunn: At verdensøkonomien vokser. Det er først og fremst gode nyheter for bedriftenes inntjening.

Det skinner også gjennom i kredittmarkedene, som viser få tegn til stigende risikopremier. Finansmarkedene virker ikke å ha blitt mørkredde over natta.

Mer nærliggende enn en velfundert rentepanikk er det at nedgangen vi nå ser en naturlig avkjøling etter fjorten måneder med stabil oppgang, den lengste i nyere tid. Relativt rasjonelle til tross, så har også finansmarkedene en tendens til å la seg rive med. Det er ikke minst Bitcoins vekst og fall et godt eksempel på.

Samtidig spekuleres det i at grunnen til at avkjølingen ble så sterk skyldes den økende populariteten til det å selge forsikring mot sterke bevegelser i markedet og til investeringsstrategier som setter mål for «volatiliteten».

I den lange perioden med få store bevegelser i markedet har investorer som har fulgt denne strategien kunnet laste på med aksjer. Når markedet nå begynte å bevege på seg, måtte eksponeringen ned og aksjene selges.

For deg og meg blir børsfallet først særlig dramatisk om realøkonomien, den vanlige økonomien, påvirkes. Det er det lite som tyder på enda.

Men har det bygget seg opp uoppdagede ubalanser i det finansielle systemet, kan dette være tidspunktet de utløses. Det kan fort få betydning for realøkonomien igjen, særlig om ubalansene har bidratt til å drive veksten i økonomien.

Selv om dette ikke er overveiende sannsynlig, er det likevel grunn til uro og et tegn på at de fundamentale faktorene ikke er like sterke som man liker å tro, at børsnedturen ble så sterk som nå når den først kom.

Mer alvorlig enn utsiktene til direkte effekter på realøkonomien, er hvor følsom oljepengebruken nå er blitt for svingingene på børsen. Det illustrerer også den siste tidens nedtur. Et røft anslag tilsier at verdien av Oljefondet nå har falt med rundt tre prosent siden starten av forrige uke.

Det betyr hele 7,5 milliarder mindre handlingsrom innenfor handlingsregelen for dem som nå er i gang med arbeidet med neste års statsbudsjett. Er dette starten på en lenger nedtur i aksjemarkedet, vil det ikke minst merkes når statsbudsjett legges fram i oktober.