Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lite spenning i isen

De grønlandske islandskapene i «Lysets hjerte» kan ta pusten fra hvem som helst. Verre med selve dramaet, som etterlater seeren merkelig uengasjert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er stor synd, for utvilsomt har historien stoff i seg til å beta. Den er bare ikke forløst, og skjemmes til dels av overtydelig fortellerstil.

Regissør Grønlykke har selv skrevet manus i samarbeid med den grønlandske forfatteren Hans A. Lynge. De presenterer oss for Rasmus (Rasmus Lyberth), en inuit i konflikt med sin fortid, først og fremst sin berømte, avdøde far. Han står i helspenn mellom sin egen kultur og den danske - en fangstmann som er blitt en fyllebøtte. Når en av sønnene hans går amok og skyter to personer og seg selv, legger Rasmus ut på reise over isen for å gjenfinne både røtter og selvrespekt.

Reisen går i grunnen riktig greit. Opplagt skal vi føle både traumer og slit på kroppen, men Rasmus får god hjelp hele tida av en mystisk figur, kalt qivittoq. Bare i liten grad formidles spenningen i mannens kamp mot seg selv, og hans møter med fortid og gammel kultur føles mer som en gjennomkjøring enn konfronterende sjokk.

Fotograf Dan Laustsen isbilder er praktfulle.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!