Lite troverdig om autisme

Har absolutt sine kvaliteter, men Sigourney Weaver overbeviser aldri som autist.

FILM: Sean Penn, Dustin Hoffman og Tom Hanks har gjort det, og nå er det Sigourney «Alien» Weavers tur til å ikle seg Hollywood-kredrollen nummer en: rollen som mentalt tilbakestående. Den litt robuste dama, enklest gjenkjennelig med maskingevær i den ene hånda og blodtørstige igler i den andre, skal endelig vise sin styrke som karakterskuespiller. I rollen som lett rammet og veltalende autist skal hun smelte hjerter hele veien til Oscar-podiet. En liten stund trodde jeg faktisk hun var på vei akkurat dit. De første 15 minuttene til indiefilmen «Snow Cake», anført av en briljant Alan Rickman, er nemlig et genialt stykke film. Det er «frysninger på ryggen og nå begynner jeg snart å grine»-bra. Men så introduseres Sigourney Weaver. og derfra går det så å si bare en vei: nedover. Alex Hughes (Rickman) plukker opp en keitete tenåringsjente som haiker langs den kanadiske landeveien. Med sitt bitre britiske lynne, fungerer Rickman som en vellykket motsats til den frampå og masete tenåringen. Dessverre blir bilen påkjørt og jenta drept. I sorg oppsøker Rickman jentas mor (Weaver), og lindrer sin dårlige samvittighet ved å bli værende hos den autistiske dama til over helga. Hun trenger noen som kan bære ut søpla, sier hun. Et varmt vennskap er på trappene. Jo da, «Snow Cake» inneholder så absolutt et par glitrende scener og en håndfull velfunderte dialoger, men samtidig framstår Weavers autisme langt fra overbevisende. At manusforfatteren opptil flere ganger ser seg nødt til å fortelle oss at hun er rammet av lett versjon, og derfor virker normal, gjør ikke forestillingen bedre. At autister tidvis ser verden på samme måte som folk på LSD-rus, ser jeg heller ikke som særlig troverdig - det fungerer iallfall ikke i dette koselige dramaet. Rickman er strålende filmen igjennom, men innleder plutselig et merkelig og totalt unødvendig kjærlighetsforhold til Weavers nabo. Hans indre demoner, som fungerer som en sidestory i filmen, får heller aldri den plassen de fortjener. «Snow Cake» er rett og slett ikke mer enn en middelmådig affære.