PÅ SOLSIDEN: «Folk i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere gjennomgående er vesentlig mer fornøyd med eldreomsorg, skole og plan- og byggespørsmål enn folk i større kommuner», skriver kronikkforfatteren. I Rjukan i Tinn kommune (avbildet) har de i tillegg fått eget solspeil. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
PÅ SOLSIDEN: «Folk i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere gjennomgående er vesentlig mer fornøyd med eldreomsorg, skole og plan- og byggespørsmål enn folk i større kommuner», skriver kronikkforfatteren. I Rjukan i Tinn kommune (avbildet) har de i tillegg fått eget solspeil. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Liten og lykkelig

En nylig gjennomført undersøkelse viser at folk i små kommuner er mer fornøyd enn folk i store. Dette gir utfordringer til arbeidet med ny kommunestruktur.

Meninger

Det finnes ingen naturlig eller riktig størrelse på lokale demokratier eller kommuner. Et kort overblikk over andre lands kommunesystemer illustrerer dette. Mens halvparten av Norges 428 kommuner har færre enn 5000 innbyggere, er det tilsvarende tallet for eksempelvis Frankrike og Sverige henholdsvis 380 og 15300 innbyggere. Sammenliknet med Norge har altså Frankrike mange små kommuner, mens Sverige har mange store. Denne variasjonen handler først og fremst om hvilke oppgaver kommuner ivaretar. Et trekk ved norske kommuner er at de ivaretar mange forskjellige slags oppgaver, noe som i bunn og grunn innebærer at norske kommuner er både for små, for store og akkurat passe på en og samme tid, alt avhengig av hvilken oppgave vi velger å legge til grunn.

At det i dag trolig er stor rikspolitisk oppslutning om å redusere antall norske kommuner tyder på at bestemte oppgaver og hensyn betones mer enn andre. Et sentralt argument henspiller på forholdet mellom kommuner og regioner - større kommuner vil samsvare mer med reelle bo- og arbeidsmarkedsregioner, og dermed vil større kommuner komme mer i inngrep med reelle utfordringer, behov og problemer. Veksten i interkommunale samarbeid de senere år vitner om at dagens kommunegrenser ikke er godt tilpasset slike utfordringer.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Dette innebærer også at større kommuner vil gjøre det lokale demokratiet mer direkte, og sikre mer folkevalgt styring, på bekostning av interkommunale samarbeidsorgan som i høyden er indirekte politisk styrt. Utover dette argumenteres det med at større kommuner sikrer mer profesjonalitet og kompetanse, og at større kommuner har en mer effektiv, robust og kvalitativt bedre tjenesteproduksjon.

Slike argumenter bærer bud om at folk i små kommuner har et mindre godt tilbud, og at de dermed skulle være mindre fornøyd med kommunale tjenester, politikernes styring og egne muligheter for å påvirke politikken sammenliknet med folk i større kommuner. Basert på en undersøkelse gjort blant et representativt utvalg norske og svenske borgere og et sett av kommunale ledere i de to landene, kan vi imidlertid slå fast at dette ikke er tilfelle. Svarene fra de norske borgerne som inngikk i undersøkelsen viser at folk i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere gjennomgående er vesentlig mer fornøyd med eldreomsorg, skole og plan- og byggespørsmål enn folk i større kommuner. Folk i små kommuner rapporterer også om mer tiltro til politikerne og bedre demokratiske påvirkningsmuligheter gjennom politiske valg og bedre muligheter for å ta personlig kontakt med politikere, administrative ledere og folk som jobber i kommunen.

I dette prosjektet var vi opptatt av å sammenlikne folk flest med deres ledere, og et utvalg norske kommunale ledere ble derfor spurt mange av de samme spørsmålene som borgerne. Ledernes svar gir et mer nyansert bilde med hensyn til kommunestørrelse, men særlig når det gjelder eldreomsorg er bildet klart - ledere i små kommuner er mer fornøyd med eget tilbud innen eldreomsorg enn ledere i store kommuner. Det er også verdt å merke seg at selv om ledere i alle typer kommuner har betydelige bekymringer knyttet til framtidig økonomi og rekruttering av kompetanse, så er det først og fremst ledere i store kommuner som er bekymret for at kommunen ikke skal tilfredsstille innbyggernes framtidige forventninger til kommunen.

Å sammenlikne Norge med Sverige når det gjelder kommunestørrelse kompliseres av at den gjennomsnittlige kommunestørrelsen er svært forskjellig. Men det er mulig å sammenlikne den minste halvdelen med den største i hvert av de to landene. En slik analyse viser at folk i små norske kommuner er mer fornøyd med eldreomsorgen og skoletilbudet enn folk i både små og store svenske kommuner.

Observasjonene gjort i dette prosjektet står i kontrast til noen av argumentene som har vært framført i debatten om kommunestruktur. Både folk flest og deres ledere i små kommuner er mer fornøyde med tjenester, demokratiske påvirkningsmuligheter og politikernes innsats enn folk og ledere i større kommuner. I seg selv er en slik observasjon likevel ikke et avgjørende argument i debatten om kommunestruktur. Det å etablere en ny kommunestruktur handler i første rekke om å lage en ny organisatorisk infrastruktur til fremme for en framtidig utvikling, mens vi i dette prosjektet bare har undersøkt hva folk synes her og nå. Poenget kan illustreres med å se bakover i tid. Det er lett, nå i ettertid, å se at kommunesammenslåingene på 1960-tallet, uavhengig av hvor fornøyd innbyggerne må ha vært med sine gamle, små kommuner, i virkeligheten la grunnlaget for framveksten av den velferdsstaten vi kjenner i dag. På samme måte vil dagens kommunesammenslåinger kunne legge grunnlaget for en kommunetype tilpasset framtidens behov.

Ikke desto mindre leder observasjonene ovenfor til to viktige utfordringer som må tas på alvor i arbeidet med ny kommunestruktur. Den første utfordringen er pedagogisk, og handler om at mange av de påståtte problemene som er utgangspunkt for kommunesammenslåinger ikke nødvendigvis oppfattes slik av folk flest. Skal folk overbevises om ny kommunestruktur må det tegnes troverdige framtidsbilder av hva ny kommunestruktur kan bidra med.

Den andre utfordringen er organisatorisk, og handler om å ta vare på den «småkommune-effekten» som åpenbart eksisterer i det norske kommunesystemet. Observasjonene over tyder på at det finnes demokratiske kvaliteter ved små kommuner som det er verdt å ta vare på, også om alternativet er større kommuner. Aktuelle spørsmål i den forbindelse kan være områdeorganisering av kommunal virksomhet og politisk desentralisering gjennom eksempelvis kommunedelsutvalg. Slike spørsmål hører naturlig hjemme i arbeidet med ny kommunestruktur.

UNDERSØKELSEN:
• Omfatter svar fra 3000 norske og 6300 svenske borgere, samt 1100 norske og 700 svenske kommunale ledere (2012).
• 78 prosent av innbyggerne i små norske kommuner (under 5000 innbyggere) synes kommunens eldreomsorg fungerer «ganske bra» eller «veldig bra». Tilsvarende tall for mellomstore kommuner (5?-20? innbyggere) er 62 prosent. Bare 44 prosent av innbyggerne i de største kommunene er tilsvarende fornøyde. Tilsvarende tall for Bygg og plan er henholdsvis 47 prosent, 40 prosent og 35 prosent, og for skole 71 prosent, 62 prosent og 54 prosent.
• Bare 50 prosent av borgerne i de minste svenske kommunene (under median) synes eldreomsorg fungerer «ganske» eller «veldig bra».
• 90 prosent av lederne i de største norske kommunene, mot 73 prosent i de minste, tror det blir problemer med å tilfredsstille borgernes framtidige forventninger. 63 prosent av lederne i de minste norske kommunene tror økonomisk vekst og næringsliv blir et stort framtidsproblem, mens bare 32 prosent i de største kommunene tror det samme.
• Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd (Demosreg-programmet).

Lik Dagbladet Meninger på Facebook