Liten storm i Sameland

Før var det synd og skam å være sjøsame. Nå er det trendy. Det har Lene Hansen og Riddu Riddu-festivalen sørget for.

MANNDALEN (Dagbladet): -  Vet du hva Riddu Riddu egentlig betyr, på norsk?

-  Nei?

-  Storm. Riddu betyr liten storm. Vi hadde en plan med det navnet, for vi ønsket å starte en kraftfull bevegelse, sier festivalsjef Lene Hansen (33).

Og vi må gi henne rett: Den årlige, sjøsamiske kulturfestivalen startet som en grillfest med et par musikkinnslag. Nå er den blant landets viktigste kulturarrangementer.

I fjor sendte The Guardian, BBC og Frankfurter Allgemeine reportere til Manndalen i Kåfjord kommune. Riddu Riddu har et navn langt utenfor Norges grenser, men kanskje ikke i Oslo.

MARI BOINE HAR

opptrådt fem ganger i Manndalen, og er tilbake i år. Verdensartisten sier det slik:

-  Gjennom Riddu Riddu får samene styrket sin identitet. Ved å vise fram kraften og fargene som bor i oss, åpner den også øynene på ikke-samer. Jeg har gjort det samme med min musikk. Det å være annerledes enn den europeiske «mainstream» er Riddus styrke. Jeg er forelsket i festivalen.

Festivalsjef Lene Hansen, som har vært med fra starten og i dag inviterer til den 14. Riddu-festen, er ubeskjeden nok til å mene at den hederlige omtalen er fortjent:

-  Jeg tror Riddu, ved å være nyskapende og inkluderende, har gjort noe med det å være same, i hele Nord-Norge. Det er tilbakemeldingene vi har fått.

En ny generasjon samer gir blaffen i gamle fordommer. De har tatt definisjonsmakta i egne hender.

Denne nye samiske selvbevisstheten er blant de mest markante endringene i det nordnorske samfunnet det siste tiåret.

-  I min egen ungdomstid følte jeg skam over min bakgrunn. I dag skjønner ikke en samisk ungdom hva du mener når du snakker om «den samiske skammen». Hvis Riddu har bidratt til at flere vedkjenner seg sin samiske bakgrunn, så vil ingenting gjøre meg mer stolt og lykkelig, sier Lene Hansen.

RIDDU RIDDU

ble unnfanget mellom de stupbratte fjellene i Manndalen, ei utkantbygd preget av læstadiansk puritanisme, sjøsamisk selvfornektelse, og dessverre også norsk rasisme. Det var sterke motstandere som ble utfordret av Lene Hansen og de andre ungdommene som i 1990 bestemte seg for at en kulturkamp var nødvendig.

De unge samene var lei av hånlatteren bak ryggene deres. De tok også et forsiktig oppgjør med foreldregenerasjonen i bygda, som fikk sine liv preget av nådeløs fornorskning. I Manndalen gjaldt det å bli norsk raskest mulig, og ikke noe var verre enn å være same.

-  Nord-Troms ble brent, og folket evakuert, i 1944. På mange måter ble gjenreisningen i etterkrigsåra norske myndigheters seier over den sjøsamiske kulturen. Jeg vokste opp i et hjem der det ble snakket samisk omtrent hver dag, men bare mellom de voksne. Norsk ble mitt morsmål, og samisk var et språk som ikke angikk meg og min generasjon.

På gymnaset skrev hun særoppgave om stedsnavn i hjembygda Manndalen. Hun fant nesten bare norske navn i ei bygd samene kom først til.

-  Det var en oppvåkning. Jeg forsto da hvordan det samiske var blitt systematisk undertrykt. Og at den samiske identiteten ville dø ut dersom ikke vi unge tok ansvar.

Derfor ble foreningen Kåfjord Sameungdom stiftet nyttårsaften 1990. Lene ble leder.

-  Det politiske engasjementet var viktig for oss. Vi hadde fått nok av å føle oss som fremmede. Vi var samer, men fikk ikke lov til å være det. Det samiske levde bare innenfor husets fire vegger, ikke utenfor.

DET BLE BRÅK

da Riddu Riddu brakte joiken, trommene og dansen tilbake til bygda i 1990. Omtrent samtidig ble samisk språklov innført i kommunen. Barna fikk rett til opplæring på samisk. «Gode nordmenn» så rødt og skjøt med hagle på samiske veiskilt. Og Riddu - med sin sterke samiske symbolbruk - var med på å øke konfliktnivået.

-  Sårene er dype og trenger tid til å gro. Vi er på vei dit nå. Nasjonal anerkjennelse har også bidratt til å øke den lokale aksepten.

Riddu-gjengen har aldri vært redd for å ta i bruk nye uttrykksformer:

-  Samer er moderne mennesker i et moderne samfunn. Den som er redd for å utforske verden og fornye seg, ender opp som museumsgjenstander, mener Hansen, som har gjort Manndalen til møteplass for urfolk fra hele verden.

I år kommer artister fra Botswana, Canada, Papua Ny-Guinea, Russland og New Zealand. Det framstår som eksotisk i ei nordnorsk kystbygd, men det er blodig alvor for mennesker som slåss for å overleve.

Lederen i FNs urfolksforum, Ole Henrik Magga, sier festivalen er så unik at den har fått enorm global betydning i urfolkskretser.

-  Vi vil vise eksistensen av små urfolksgrupper som sjelden kommer til orde i storsamfunnene. Det er viktig med et globalt fokus, urfolk på alle kontinenter står overfor de samme utfordringene: marginalisering, tap av språk og identitet. Dessuten er det materielle grunnlaget for urfolkskulturer under et enormt press. Grunnlaget for alle kulturer ligger i næringsutøvelse, sier Lene Hansen.

ULYKKELIGE HISTORIER

fra alle kontinenter dokumenterer at den sikreste veien til undergang for urfolk er tapet av retten til å høste av lokale naturressurser. Når fjordfiskere i Nord-Norge fratas retten til å fiske, er det hevdvunne sjøsamiske rettigheter som går tapt.

Og derfor har samene i Norge i mange tiår kjempet for økt innflytelse over land og vann. Men Lene Hansen mener den samiske rettighetsdebatten ofte føles fjern for vanlige folk, fordi retorikken dreier seg om juss, konvensjoner og paragrafer.

-  Rettigheter handler ikke bare om juridiske spissfindigheter, men om retten til ei fortid, ei nåtid og ei framtid. For urfolk er dette nært knyttet opp til naturen og det å kunne definere seg selv.

Hun mener samenes rettighetsgrunnlag må avklares nå. Saken har for lenge fått ligge som en verkebyll over Nord-Norge.

-  Jeg har et håp om at Norge, verdens rikeste land og kjent for sitt demokratiske sinnelag, skal anerkjenne de rettighetene samene har som urfolk.

STARTET SAMISK STORM: Riddu Riddu-sjef Lene Hansen er frontfiguren i samenes kulturkamp, men selv snakker hun ikke et ord samisk. - Jeg ble fratatt muligheten til å benytte språket, men en moderne samisk identitet er knyttet til mer enn språket, sier hun.