Litt bedre?

I kveld kårer reklamebransjen sine vinnere på TV2. Og fordi norsk publikum stort sett både kan lese og skrive, vil mytene ha det til at vår reklame er glupere enn den som produseres andre steder.

I motsetning til folk i sentrale land innen EU, går vi visstnok ikke på den om vitamininstituttet i Sveits. Vi, det intelligente norske publikum, tror heller ikke på løfter om aktiv polynam i klinomynen eller provitaminer i plenityden, som de gjør i mer naive land som Tyskland og Frankrike.

Det norske publikum, sier mytene, liker ikke dum reklame. Vi forlanger kvalitet og det kan du se når vi hever øyenbrynene hver gang reklamen blir for banal. Ved første tegn til xylitol _ pling! _ i l'orealen og gule priser på kinderegget, rykker det i vår gode smak og de mest smakfulle tenker at ærlig talt, den der kan de ta og selge andre steder, i Afrika eller på TV2 for eksempel.

Et kresent publikum, det NRK kaller P2-lytterne, påstås å være årsaken til en slags skandinavisk sofistikert design på reklamefilmene våre. Vi ser forskjell på en tidlig ironisk JBR og en splitter ny og gøyal Dinamo. Vi foretrekker et enkelt og stilrent Farrisuttrykk framfor de larmende utroperne med lavpriser på billigvarer fra Sengetøylageret. Så er da verken Byggmakker eller Kiwi nominert av fagjuryen når bransjens mest kreative skal krones i TV2 i kveld.

Det er altså Europas beste publikum som skal stemme sine favoritter til topps, selveste TV2-seerne. Disse utmerker seg, viser det seg, framfor TV-seere i enklere land, ikke bare ved å ringe Oddvar Stenstrøm hver uke for stemme på Carl I. Hagen. De insisterer også på å bestille rom på såpehotellet Cæsar og skjønner ikke at den ene fløyen eies av Oslo tinghus og at staten har kjøpt kontorer i den andre.

Vårt krevende publikum forstår altså ikke at Toralv Maurstad er direktør i Oslo tinghus.

Noen som har litt av blomstens nektar på seg?