Litt EMpati, tusen takk

Som aktivt uinteressert i fotball går jeg en tung tid i møte. For nå braker det løs igjen. Er det ikke VM, så er det EM. Det går alltid et fotballmesterskap.

  • Du kan være dame og kombinere aktivt manglende interesse for fotball med et fullstendig normalt liv med dine medsøstre. Er du mann, er det verre. Da ser du ikke mer til vennene dine på en stund. Treffer du dem, har dere intet å snakke om. Du kan ikke søke tilflukt i avisene, som renner over av EM-stoff. Og i alle kanaler blir den siste kampen analysert i historisk presens, og vrøvl som at «vi er svake bak», «offensive foran» og «gode i bakrommet» serveres. Er du mann, skal du finne dette interessant. Gjør du det ikke, er du sosialt død i sommer.
  • Menn blir nærmest kvinnelig irrasjonelle når det kommer til fotball, som er det eneste temaet man ikke kan tulle med blant menn. Jeg har prøvd, og deltatt på noen av fotballkveldene med gutta. Jeg har kommet med teite kommentarer og heiet på feil lag og sånn. Ingen har funnet det morsomt. Jeg har til og med prøvd å spille fotball et par ganger. Det skal «bare være på gøy». Men det går nøyaktig 40 sekunder før det er blodig alvor og jeg er den minst populære spilleren på banen. Jeg har ikke klart å drible et menneske siden 1983.
  • Selv om det er uoriginalt sagt: Jeg klarer ikke å mobilisere noen entusiasme for at 11 karer jeg ikke kjenner løper rundt i like klær på grønt gress i Belgia. Jeg identifiserer meg like mye med fotballmillionæren Ole Gunnar Solskjær som med forretningsmillionæren Rimi-Hagen. Jeg lar meg begeistre like mye av et mål fra Solskjær - for Manchester United som for Norge - som når Rimi måtte vinne markedsandeler på brus. Det interesserer meg altså helt nederst i korsryggen.
  • Det verste er at ingen menn kommer ut av skapet og sier: «Dette er uinteressant.» Den norske forfatter eller tenker finnes knapt som ikke har skrevet bok om fotball. Hvem skal vi aktivt uinteresserte se opp og støtte oss til i vår ensomhet?
  • I de seks årene jeg gikk på universitetet, gikk jeg til en fast frisør som verken var homo, fancy eller dyr. Hver eneste gang jeg klippet meg, hadde vi følgende samtale:

- Så du er fra Stavanger?

- Nei. Bryne.

Tenkepause.

- Spiller de i 1. divisjon nå?

- Aner ikke. Følger ikke med på fotball.

Ny tenkepause.

- Jeg tror de er i 1. divisjon?

- Som sagt: Aner ikke. Er ikke interessert i fotball.

Tenkepause.

- Tror det er 1. divisjon.

Så ble det stille.

Fotball er en frisørsport.

jan.zahl@dagbladet.no