Litt for ellevilt

Litt for ellevill satire over livsfarlig ekspertvelde.

BOK: Åpningen på Norske helter er god. En mann slår øynene opp. Han stirrer inn i en hvitkalket murvegg, og oppdager at han ikke kan røre på kroppen Etter hvert går det opp for ham at han er lam etter en bilulykke. Han er ved en misforståelse innlagt under navnet Frank Jørgensen. Hans egentlige navn er Oleg Barsoff. Han er berømt russisk walthornist, og i Norge som asylsøker fordi han har en datter der.

Lid Larsen tar opp mange temaer i forviklingstragedien Norske helter. Asylsøkerpolitikk, et skakt rettsvern når det gjelder barnevernssaker, et altfor tungrodd byråkrati. Men først og fremst er «Norske helter» en kritikk av ekspertvelde i helsevesenet som fritt får herje med enkeltmennesket. Vi følger Olegs blikk fra sykesenga etter hvert som de ulike fagfolkene kommer og vil diagnostisere ham. Alle med sitt fag å forsvare i et overbyråkratisk helsevesen. Selv har Oleg afasi, og Lid Larsen får brukt all sin språklige oppfinnsomhet i de mange absurde samtalene mellom ham og behandler.

Aller verst går satiren ut over psykologivelde, her representert av livsfarlige Lisa Vraldsen. Hennes helt vilkårlige WAIS-test kan gi hvem-som-helst livstidsdom i en såkalt rehabiliteringsinstitusjon. Etter hvert utvikles da også plottet mot en Kafka-liknende sak, der Oleg er fanget i et diagnostiseringshelvete, og enhver protest bekrefter diagnosen.

Lid Larsen har ordet i sin makt. Han nærmest surfer over problemstillingen med en litterær stil som vel er en slags bevisst orddiaré. Her er elleville språklige eksesser i latinske medisinske uttrykk. Men et eller annet sted på veien tar det helt av. Lid Larsen skyter med kanonkuler, der skarpskudd ville truffet langt bedre. Den betimelige polemikken, som vel ikke er helt ny, mister sin brodd, og fortellingen går nærmest i oppløsning.