Litt for lytefri hovedperson

I en vakker kjærlighetsberetning.

||| BOK: Det er et underlig misforhold mellom «Thunder Road»s hippe baksidetekst — som lover pupper og fristil-jakker og Bruce-faens-Springsteen — og bokas tidvis vesaaske alvor med en jeg-person som betegnende nok heter Mattis.

Riktignok likner mye av boka til forveksling samtidens mange oppvekstskildringer fra Bygde-Norge. Om fremmelige jenter og kåte tenåringsgutter som leser pornoblad og skryter på seg at de har «gjort det». Om sprengkåte Nøkken, som jentene avskyr. Og om Mattis' vennskap med Stein-Kåre som settes på prøve da Stein-Kåre avslører at Mattis' store kjærlighet, Åsne, ligger med hele bygda.

Denne boka har noe mer: Et gammeldags alvor vist gjennom de nydelige naturskildringene og det sterke forholdet mellom Mattis og bestefar. Bestefar ofret seg for kjærligheten til bestemoren. En romantisk idealisering som skal vise seg å stå i skrikende kontrast til virkeligheten. Slik også Mattis blir en kjærlighetens ridder overfor den spaltede Åsne. I en kjærlighetsroman og kanskje også en kunstnerroman som med fordel kunne latt hovedpersonen være litt mindre lytefri.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 7. desember 2009.

Litt for lytefri hovedperson