Litt gravid og ganske blå

KrF og Venstre har garantert for en regjering de kvier seg for å gå inn i, skriver Marie Simonsen.

 ALVORETS TIME:   Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) må støtte en regjering de kvier seg for å gå inn i.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ALVORETS TIME: Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) må støtte en regjering de kvier seg for å gå inn i. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Meninger

Snart tre uker etter valget vet vi ennå ikke hva slags regjering landet får, men vi vet hvilken politikk den vil føre. Derfor nøler sentrum. Pausen i sonderingene avdekket at det er stor avstand mellom partiene når det gjelder sentrale verdispørsmål.

Det handler altså om saker som berører partienes sjel, og som dermed er vanskelig å forhandle bort.

Det burde ikke være ei bombe for noen, minst av alt de fire som nå sonderer på overtid. Hva som var uspiselig før valget, er det fortsatt med sukker på. I alt snakket om kameler, forutsettes det at partiene overlever måltidet. Det er ikke KrF så overbevist om nå som det er servert. En ting er de synlige og håndfaste sakene, som oljeboring i nord og asylpolitikk. De er vanskelige nok. Mer utfordrende på lengre sikt for det daglige arbeidet i regjeringen, er de økonomiske rammene og prioriteringene. KrF har vært med på å finansiere Høyres skatteletter før og vet at det koster for partiets sosiale samvittighet.

I fire år har de fire partiene til sammen hatt flertall. De siste to åra har det i praksis vært klart for brakseier og regjeringsskifte. Du skulle tro de hadde hatt rikelig tid til uformelle sonderinger, til å finne ut om de likte hverandre, til å lese partiprogrammer og snakke om politiske løsninger. I stedet høres det ut som om de møtes for første gang og er overrasket over hvordan de ser ut nakne. De fire har levd etter filosofien hus under hver busk; men nå er plutselig vinteren her.

Knut Arild Hareide blir berømmet for å være en slu strateg, men Erna Solberg er verken overrasket over kravene eller truslene om brudd. Hun har selvfølgelig mer å gi - til hun med ett ikke har det. Solberg vet at KrFs vedtak om å garantere et regjeringsskifte, er grundig forankret i partiet. KrF har forpliktet seg til å støtte en regjering som høyst sannsynlig vil inkludere Frp; partiet som nå angivelig står i veien for regjeringsdeltakelse. Det samme er tilfellet for Venstre.

Dermed lyder jamringen noe hul, om den er aldri så ektefølt i grunnfjellet akkurat nå. De visste hvem de gikk til sengs med. Å være litt gravid, er en frekk strategi, selv for et parti som tror på mirakler.

KrFs ambisjon synes nå å være redusert til et par hjertesaker, fremst av alle: Menneskeverd. Utenforstående kunne et øyeblikk tro Hareide utfordret Frp's innvandringssyn, men i KrF handler det om det ufødte liv og til sjuende og sist alltid om abort. I Dagbladets undersøkelse blant KrFs tillitsvalgte var nei til surrogati første prioritet, fortsatt kamp mot abort nummer to. Det hender man glemmer partiets ultrakonservative kjerne når Hareide daglig prøver å overgå «Torsdag kveld fra Nydalen», men den lever i beste velgående.
Høyre hadde en opprivende abortstrid på sitt landsmøte seinest i vår, hvor liberalerne mobiliserte og vant, men Solberg vil kanskje la seg friste til å gi KrF en seier når det gjelder restriksjoner i fosterdiagnostikk, hvis partiet er fornøyd med det.

Både KrF og Venstre har utad inntatt en moralistisk holdning til et eventuelt regjeringssamarbeid. Frp er den store bøygen, fordi partiet snakker stygt om innvandrere og FNs klimapanel, vil ha fri flyt av alkohol og varer. Det er viktige innvendinger, men i praksis vil ikke Frp få dramatisk større innflytelse på disse områdene enn et flertall på Stortinget allerede er enig om.
Derfor sa de i teorien ja til å regjere med Frp, fordi de visste Høyre måtte regjere mot sentrum og komme med innrømmelser. Men så handler politikk også om retorikk og følelser, om verdigrunnlag og historie; overraskende ofte om personer og. Hadde det ikke gjort det, kunne Ap og Høyre blitt enige om mangt, noe de beviselig er i Stortinget.

Erna Solberg tenker nok både en og to steg framover. Hun vurderer på samme måte som alle kommenterer, hva som er strategisk viktig. Hva vil skje om KrF sier nei og blir stående alene utenfor? Hva vil skje om Frp ender i opposisjon? Men alt handler ikke om taktikk. Høyre og Frp har sammen fått et mandat om å sørge for skattelette, privatisering, oljeboring, innstramming av asylpolitikken, sammenslåing av kommuner og liberalisering av arbeidsmiljøloven.

Det må Venstre og KrF være med på. Eller støtte fra utsida. Det kunne de ha sondert seg til for lenge siden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.