PÅ VAKT: Byantikvar Janne Wilberg slår på stortromma for å verne den historiske bebyggelsen i Oslo sentrale bydeler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
PÅ VAKT: Byantikvar Janne Wilberg slår på stortromma for å verne den historiske bebyggelsen i Oslo sentrale bydeler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixVis mer

Litt høyere, takk

Hvordan får vi plass til folk i morgendagens Oslo?

Kommentar

Folk vil bo i Oslo og mange vil helst bo i sentrum. Det gode liv er å rusle til jobb, sykle til sjøen og når som helst treffe venner over en spontan burger eller sushi. Den gode byen kommer ikke av seg selv. Den må planlegges og reguleres, særlig i en by som vokser i Oslos rasende tempo.

Den nye kommuneplanen, som skal legge føringer på byens utvikling fram til 2030, legger vekt på «fortetting ved knutepunkter». Det vil si at man bygger tett og høyt på steder der kollektivtransporten er god. 120000 nye boliger skal bygges, én tredel i indre by, det vil si innenfor Ring 2. Hvordan skal man få dette til?

Byantikvaren i Oslo, Janne Wilberg, har levert sin høringsuttalelse til «Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn» og har kondensert synspunktene ned til et innlegg i Aftenposten, som også er signert av direktør Lars Emil Hansen ved Oslo Museum. Sammen slår de på stortromma og mener at kommuneplanen vil rasere hovedstadens historiske sentrum. Flere av påstandene i deres skrekkscenario får meg til å stusse.

Det de blant annet reagerer på, er forslaget om å øke gesimshøyden i gater som planen har valgt ut som strøksgater (Bygdøy Allé, Bogstadveien, Theresesgate, Thorvald Meyers gate). Den «dominerende gesimshøyden» skal kunne økes med to etasjer, noe byantikvaren mener vil få svært uheldige konsekvenser. Det er en hovedgrunn, mener de, til at disse gatene er vellykkede: «Må vil til København, London og Paris for å skjønne at de tradisjonelle handlegatene som alle nordmenn trekkes til er nettopp det: tradisjonelle!» Helt enig. Men selv om man hever disse tradisjonelle bygårdene med et par etasjer og smetter inn noen nybygg her og der, er det vel liten grunn til å tro at bylivet vil bli rasert?

«Vår spådom,» skriver Wilberg og Hansen, «er at dette plangrepet i realiteten vil svekke sentrumsgatene i konkurransen med bilbaserte handlesentra.» Jeg spår det motsatte. Folk bor i sentrum fordi de vil slippe å kjøre bil eller buss over store avstander. Jo flere som bor i indre by, desto bedre blir grunnlaget for å starte næringsvirksomhet. Hever man indre by med to etasjer, for å si det litt sleivete, vil vi komme på nivå med, nettopp, København og Paris. I den franske hovedstaden har man siden 1800-tallet bygget i sju etasjer, strengt regulert med næringsvirksomhet på gateplan og variert takhøyde og standard oppover i etasjene. Og ingen vil vel påstå at Oslo har mer gateliv enn Paris?

Selvsagt er det grunn til å dele byantikvarens bekymring for at ting vil gli ut, men vi kan ikke frede alle områder i Oslo der det finnes bygninger som er over 100 år gamle. Vi behøver en høy bevisshet om både bevaring og smart utvikling og den offentlige debatten bør være høylydt, men er vi virkelig i ferd med å få en ny saneringsplan for sentrum, slik byantikvaren hevder?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook