Litt slapt på slippen

Folkekomedie for dem som likte

Det er verken den helt store replikkunsten eller den helt elleville situasjonskomikken i Oslo Nyes store vårsatsing, folkekomedien fra båtslippmiljøet, «Båtpuss». Manusforfatter Andreas Markusson og medforfatter/regissør Kjetil Bang-Hansen hadde for en stund tilbake suksess på Oslo Nye med folkekomedien fra en østkantbakgård, «17. mai», som seinere ble til tv-serien «Nr. 13», der Geir Kvarme briljerte som hysterisk eksdrosjesjåfør på Kampen.

Ny innpakning

Nå har de tatt samme konsept med Oslo-tone, samtidsbakgrunn, lek med klisjeer og fordommer, enkle intriger og folkelige figurer og lagt det til et miljø aktuelt på denne tida, en slipp ved fjorden. Der møtes båtfolket til lakk og tjære, sliping og maling, Nitime og kaffekos - og en prat og oppdatering siden sist. Litt kjærlighet og trusler om containerhavn er det også blitt. Mens den sentrale komiske karakteren er droppet til fordel for ti mer eller mindre likeverdige roller og ensemblespill.

Oppsetningen er uten egentlige høydepunkter, men for så vidt veldreid, med en del artige situasjoner og scener som veksler mellom noen som sitter og noen som ikke sitter i det hele tatt. Morsomst er typene.

Fin scenografi

Det er godt gjort av ensemblet å skape et så fargerikt oslomenasjeri av heller tynt stoff.

Anders Hatlo som stressa båtforeningformann og Siw Anita Andersen som hans høygravide matfikserte kone, Geir Børresen som Ferdinand Ferner, skipsmekleren som er blitt badevakt i Nadderudhallen, Eivind Sander som den tilbakestående hjerteknuseren Jostein, og Terje Strømdahl og Birgitte Victoria Svendsen som de nyforelskede Cardiff og Kathleen.

De får «Båtpuss» i havn, men ikke lenger - i Per Horns detaljerte ombygging av Oslo Nye til en båtforening et sted under Ekebergåsen.