Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Litt som Atlantis

Slapstick i hvitt på Unge Kunstneres Samfund.

Gjesteopptreden: Tora Dalsengs skulptur er et samarbeid med kunstner Kristian Øverland Dahl. Foto: Andreas Max Frey
Gjesteopptreden: Tora Dalsengs skulptur er et samarbeid med kunstner Kristian Øverland Dahl. Foto: Andreas Max Frey Vis mer

KUNST: «Kunst er litt som Atlantis: mytisk og lett å motbevise hvis det er dét man vil.» Brevskriveren «Tora Dalseng» i en av publikasjonene som inngår som kunstverker i Tora Dalsengs (1982) utstilling har så rett. Samtidskunsten kan være lett å avfeie for den som vil. Dalsengs verker er i tillegg hvite, tynne, lette, hemmelighetsfulle og med en svakhet for unndragelse og det uavklarte.

Humring Men flere temaer her lar seg lett sirkle inn for den som bestemmer seg for å lytte heller enn å motbevise. Dalseng er opptatt av tegn, tekst og språk, og ser det poetiske i andre fagfelters terminologi, og hun har en lun og stille humor.

På veggene finner vi en serie blyanttegninger på ruteark, like de vi brukte på barneskolen, som drar veksler på matematiske form(l)er. Oppunder taket henger en kritthvit gardin og markerer inngangen til neste rom, men den er altfor kort til å ha noen funksjon -  slapstick-rekvisitten morer med sitt lite overbevisende forsøk på å signalisere noe hjemlig i den kalde, hvite kuben.

En annen romlig markør er den eneste skulpturen i utvalget, en klossete trehodet katt i gips som sitter og virrer med hodene og beskuer utstillingen alle vegne.

Skrivekunst På gulvet ligger tre hefter; to av dem («City/Katt/Kitten», Torpedo Press) hører sammen. Den ene, sitert innledningsvis, er en høyst narrativ brevutveksling mellom Dalseng, eller hennes alter ego, og kunstneren Stian W. Gabrielsen, eller ditto, her i Hvaler-eksil med skrivevegring, cowboystøvler og utilsiktede drapstrusler mot naboen. I dette hvite omslaget blir «Symmetry» plutselig rent blomstrende pratsom og direkte morsom.

I det andre heftet er vi tilbake i ordknappe former. I design så enkelt som kattespor i nysnø presenteres ti renskårne dikt («UGLE OWL EULE ULE HOWL HEULEN») som med sin lure, assosiative omgang med lyder og bokstaver om døden og dyra, lett utgjør utstillingens høydepunkt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media