tern3.gif

deLillosVerdensteateret, SandefjordTurnéstartPublikum ca 280 ( nesten fullt)

Det er interessant at man kan synge så uvørent og likevel slippe unna med det. Det skyldes først og fremst at deLillos er så mye mer. Og på plate låter det jo slett ikke verst. På scenen, derimot, blir det noen ganger så ille at du synes litt synd på både Lars (Lillo-Stenberg) og Lars (Fredrik Beckstrøm). Det føles akkurat like vondt som når en du kjenner opptrer første gang og ikke får helt det til. Det blir litt «stakkars han», liksom.

Del av sjarmen

På den annen side er og blir dette en del av sjarmen til denne gruppa, som har spilt Frogner-pop (ja, jeg veit de hater det uttrykket...) og rock med underfundige og til dels meget gode tekster på morsmålet siden begynnelsen av 80-tallet.

Det var ikke mange av «barndomssyndene» som ble hentet fram i går kveld. Det gikk så langt at en publikummer skreik oppgitt: «Ta en vi har hørt før!». Han fikk i hvert fall «En smak av honning» og dessuten «Min beibi dro avsted» som ekstranummer - i tillegg til noen få andre retroglimt.