Litt tamt om fri sex

Overeksponert og lite dristig erotisk-filosofisk debut.

BOK: Edy Poppy er tredje vinner av kjærlighetsromankonkurransen som ble utlyst av Gyldendal forlag i fjor. Problemet med denne type konkurranser er at debutantene har en tendens til å bli overeksponert.

De må derfor tåle en litt røffere behandling av kritikerne, i dette tilfellet også fordi forlaget i sin salgsiver har valgt å kjøre fram boka som «tidvis obskøn».

Kjedelig

Forfatteren selv leker med en rekke selvbiografiske paralleller, samtidig som hun har latt seg avbilde naken på coveret. Derfor er det så overraskende at innholdet i boka er så vidt lite dristig og «pirrende». Snarere er romanen nesten litt kjedelig og tam der den sentrerer rundt hovedpersonens evige følelsesliv.

Forfatteren som skjuler seg bak kunstnernavnet Edy Poppy er født i Bø, men har bodd lenge i Frankrike. Og det merkes. Det er noe veldig fransk over tematikken. Det handler om et trekantdrama i London, der et ungt ektepar elsker hverandre, men likevel vil være såkalt frie (som Sartre og Beauvoir). De utfordrer hverandre til utroskap, og lider seg gjennom at hans elskerinne sover i midten av ektesenga. Mens hun reiser til Amsterdam og har seg med sin elsker.

Desperasjon

Hun stiler høyt, Edy Poppy, i hvert fall med tanke på de mange litterære referansene i boka. Her er en rekke oppramsinger av verdenslitterater; blant dem sadomasochister og selvmordere. Men den desperasjon som burde ligge til grunn for identifiseringen med «de store døde», framstår som litt grunn og overflatisk. Ja, hele trekantproblematikken virker en smule utenpåklistret og laget.

I «Anatomi. Monotoni» er liksom alt fraser og klisjeer. Ektemannen leser Nietzsche, den ene elskeren maler henne naken, mens den andre er cellist (cello er lik kvinnekropp osv.).

Fantasier

Den litt pubertale overtydeligheten er muligens bevisst fra forfatterens side. Hun får likevel ikke fram den avanserte dobbeltheten en slik teknikk krever. Men for all del; Poppy er på ingen måter en ubegavet forfatter.

Her er gode miljøbeskrivelser av et støyende London og et rånete Bø. Og en rekke bilder som sitter. Som når hun klemmer til rundt halsen på sin skrekkslagne mann: «For å være sikker på at du er i live, elskling, på at du er min.» Eller kanskje den beste her (som vi jo har hørt i andre varianter); «Jo mer jeg fantaserer, desto nærmere kommer jeg virkeligheten.» Hvor dekkende den siste frasen er for boka er vel heller diskutabelt.

EROTISK: Edy Poppy debuterer med en roman som lover mer enn en holder.