Litt ufokusert

Et litt ufokusert Kammerorkester med glimrende prestasjoner på solistplass.

Ingen som hørte henne som Zerbinetta på Den Norske Opera i fjor vil noensinne glemme sopranen Akie Amou. I går kveld sto hun på podiet igjen, sammen med Det Norske Kammerorkester, i konsertarier av Bellini.

Det ble nok noen nye beundrere etter denne opptredenen også. For Akie Amou hører til de få som forener en sjarmerende letthet i foredraget med tyngden i et stort og sterkt følelsesregister. For så vidt er hun perfekt i Bellini, som stiller krav til både uanstrengt koloratur og dramatisk uttrykk.

Konserten bød på nok en stor solistprestasjon, Erik Niord Larsen på obo i Richard Strauss' obokonsert fra 1945. Han strakte de lange linjene på en måte som fikk fram det vokale i verket, uten å miste den suverene lettheten som tross alt er verkets grunnstemning. Den kan i lange partier få verket til å framstå som divertissement på rutine, noe Det Norske Kammerorkester aldri helt klarte å overskride.

I det hele tatt hadde Kammerorkestret valgt seg et repertoar der fraværet av en dirigent som kunne forløse en samlet idé og samtidig pusse på detaljene, ble følbart. Bare i Ottorino Respighis stilsikre modernisering av antikke melodier, orkestersuiten «Antiche danze ed arie per liuto» fra 1931, lyktes de helt i å forløse det klanglige raffinementet i partituret.