Anmeldelse: «Stjernekamp» på NRK 1

Litt vondt å høre på

Vi anmeldte countrykvelden i «Stjernekamp» låt for låt.

SLEIT MED STEMMEN: Jorun Stiansen hadde stemmeproblemer under countrykvelden i «Stjernekamp», men ble reddet av tv-seerne. Alle foto: Julia Marie Naglestad / NRK
SLEIT MED STEMMEN: Jorun Stiansen hadde stemmeproblemer under countrykvelden i «Stjernekamp», men ble reddet av tv-seerne. Alle foto: Julia Marie Naglestad / NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: Halvveis ut i årets «Stjernekamp» skulle de sju gjenværende deltakerne bryne seg på country, en sjanger som blir omtalt som «tre akkorder og sannheten». Det handler mye om følelser, og det handler om lengsel og svik, kjærlighet og utroskap - og hverdagslivet til «folk flest». Sjangeren kan romme mye, og kvelden spenner stilmessig ganske vidt, fra det som kalles honky tonk til countrypop, «festcountry» og en mer rocka utgave. I dommerpanelet satt Kurt Nilsen og Hanne Sørvaag i tillegg til Mona B. Riise. Litt overraskende var det Anna-Lisa Kumoji som måtte forlate konkurransen i kveld.

Vi anmeldte som vanlig låtene fortløpende.

Litt vondt å høre på

Carina Dahl: «Redneck Woman» - Gretchen Wilson

«Det er kult å være harry», sier Carina. Et godt utgangspunkt for en artist som kan gå rett inn i Spellemannprisens nye festmusikk-kategori.

Hun har valgt debutsingelen til ei råbarsk amerikansk dame som kalte debutalbumet sitt «Here For The Party». Og fest blir det. Carina er litt stivere enn resten av danserne, men det er jo en låt som passer en selvutnevnt redneck fra Trondheim. Teknisk blir det også litt stivt. Hun er litt for opptatt av å synge riktig, og glemmer litt å slippe seg løs. Det er jo tross alt låvedans i kveld! Sangteknisk er det lite å utsette. Hee haw!

Litt vondt å høre på

Bjørn Tomren: «My Rifle, My Pony and Me» - Dean Martin & Ricky Nelson

Årets outsider i «Stjernekamp» har valgt en låt fra filmen «Rio Bravo» (1959) som passer utmerket til både stemme og stil. Han bør med andre ord være på trygg grunn her.

Han er på hjemmebane på scenen også. Kjæresten Åse B R. Jakobs er hentet ned fra Bergen for å kore på denne gamle cowboyperlen. Og når det ikke passer seg å synge med strupen, og jodlinga får hvile, kommer plystretonen som får fram leirbålfølelsen. Når han går ned så dypt som nesten bare han kan mot slutten, er det bare å ta av seg hatten. Det kunne ikke gå gæren't dette. En real bourbonskål for Tomren!

Litt vondt å høre på

Jorun Stiansen: «Honey, I’m Home» - Shania Twain

Canadas superstjerne toppet Billboards countryliste med denne låten hentet fra «Come On Over», ett av de mest solgte album i USA gjennom tidene. I utgangspunktet er det mer pop og rock enn country.

Uansett, og låttittelen til tross, dette er ikke Joruns hjemmebane. Hun har stemmeproblemer, men det skal ikke gå så til de grader ut over pitchen. Det er dessverre surt hele veien og litt vondt å høre på, og mange av de innøvde dansetrinnene er også glemt. Det er ikke rart hun sliter, men det spørs om dette holder for gladjenta fra Vennesla.

Litt vondt å høre på

Marius Roth Christiansen: «Annie’s Song» - John Denver

Jeg skulle ønske Marius hadde tatt litt større sjanser. Det er så mange kule countrylåter der ute, og denne er bare søt. Den blir ikke mindre søt når Marius prøver så godt han kan å unngå å synge opera.

Dette er en låt som betyr mye for ham, og det kan vi høre. Men den er seig, og han gjør ikke så mye for å løfte den. Han spilte riktignok noen akkorder på gitaren, men for det meste hang den bare over skuldra. Det blir stillestående fra en forkjølet Marius. John Denver er aldri blitt stuerein i countrymiljøet, og han blir ikke mer country med Marius heller. Greit nok, men ikke mer.

Litt vondt å høre på

Heidi Ruud Ellingsen: «Crazy» - Patsy Cline

Dette er en av Willie Nelsons aller største låter, men den ble enda større med Patsy Cline. Det er hennes versjon Heidi satser på skal ta henne videre i konkurransen.

Country er mye følelser, ikke minst gjelder det denne enkle, men glimrende låten. Her tar det litt av for Heidi. Det blir i overkant mye feeling, og - mot normalt - klarer hun ikke helt å treffe tonen hver gang heller. Hun hører rett og slett ikke hjemme i denne sjangeren, og i likhet med Jorun klarer hun ikke å overbevise oss om at hun bør være med videre.

Litt vondt å høre på

Anna-Lisa Kumoji: «9 to 5» - Dolly Parton

Anna-Lisa har valgt en av Dolly Partons største hits, fra filmen «9 to 5» fra 1980 (på norsk «Hvordan bli kvitt sjefene»). Her er det ikke spart på effekter. Og det går framover i verden: Kontorlandskapet fra filmen er byttet ut med et bilverksted med bare kvinner.

Det blir kanskje litt kavete, dette, men i motsetning til flere av de andre synger Anna-Lisa stort sett reint. Hun har vist at hun kan mestre det meste, sjøl om hun neppe kommer til å bytte ut soulmusikken med country i framtida. Hun bør uansett få sjansen i hip hop!

Litt vondt å høre på

Alexandra Rotan: «When I Get Where I’m Going» – Brad Paisley feat. Dolly Parton

Dolly har på en måte et ord med i laget her også. Hva kan Alexandra gjøre med denne låten, som opprinnelig var en duett med to av USAs største countryartister?

Den funker vel så bra med Alexandra aleine. Også dette er en låt som betyr mye for avsenderen, og her kommer følelsene opp til overflaten akkurat sånn de skal. Hun holder igjen heller enn å ta av. Det er stillestående, til og med sittende, men det gjør ingen ting. Alexandra har en formidling som treffer så til de grader, ikke minst her i kveld. Skulle tro hun ikke har gjort annet. Det har hun ikke, og kanskje derfor blir dette ekstra bra.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer