VIGDIS HJORTH skildrer såre familierelasjoner i sitt bidrag til norske Granta. Foto: Sondre Steen Holvik
VIGDIS HJORTH skildrer såre familierelasjoner i sitt bidrag til norske Granta. Foto: Sondre Steen HolvikVis mer

Litterær gavepakke

Granta er en elv i Cambridge. Og nå også en arena for sterke leseropplevelser på norsk.

ANMELDELSE: Et problem for de av oss som liker å lese er at det er vanskelig å følge med. Vi følger de forfatterne vi liker, men vet det finnes andre der ute. Det nye magasinet Granta gir en løsning: Gode tekster og utdrag fra et knippe utvalgte forfattere, satt sammen i et tidsskrift formet som ei bok. Tekstene skal stå på egne bein. Men også være løst tematisk sammenknyttet: Temaordet for Gyldendals første utgave av norske Granta er «kollaps». Litterært er resultatet alt annet enn det.

Eksentrisk miks
Det britiske Granta startet som et litterært tidsskrift for studenter i Cambridge. En gruppe tidligere studenter tok over redigeringen av magasinet og bygget det rakst opp til et av de meste spennende i Storbritannia, et magasin som gjentatte ganger har lansert og introdusert nye stemmer som siden er blitt store.

Litterær gavepakke

I den norske utgaven er grepet det samme som i den britiske originalen: en blanding av fiksjon, biografiske fortellinger, reiseskildringer og memoarlitteratur, alle med vekt på personlige stemmer, gode historier og sterke menneskeskjebner. Sakprosaen og de skjønnlitterære tekstene er stokket sammen. Det gir en slags Knausgård-effekt i antologiform, en stadig veksling mellom dikting, essay og det selvopplevd nære. Resultatet, når det er så vellykket som det er blitt i den første norske utgaven, er en sum av sterke frittstående tekster som vokser på å befinne seg i et så godt nabolag: Variasjonen i sjangre gir alle en god anledning til å bli synlige med sine særegne kvaliteter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske historier
Heller enn å stole på styrken i de oversatte tekstene, har redaktør Trude Rønnestad satset på en hovedtyngde av norske tekster og forfattere. Kjartan Fløgstad åpner samlingen med en tekst om Kiruna og drømmen om utopier: gruvebyen truer med å kollapse ned i gruvene under byen. Ingvild H. Rishøi avslutter med en fortelling om en pengeløs mor og hennes lille datter. Mellom der forteller Morten Strøksnes om fiske fra liten båt etter åtte meters lange haier i Lofoten, mens Vigdis Hjorth skildrer såre familierelasjoner. Felles er at de synliggjør liv, ideer og virkelighet som bevisstgjør lesere: Dette er engasjerte tekster av høy litterær kvalitet som gjenoppliver trekantforholdet mellom forfatter, samfunn og leser. Bladet, eller boka, er blitt en godt redigert og vellykket selvstendig norsk versjon.

MORTEN STRØKSNES skriver om fiske fra liten båt etter åtte meter lange haier i Lofoten. Foto: Sigurd Fandango/Dagbladet
MORTEN STRØKSNES skriver om fiske fra liten båt etter åtte meter lange haier i Lofoten. Foto: Sigurd Fandango/Dagbladet Vis mer

Tilgjengelige tekster
Til sammen er det nitten tekster, og med den pussige måten man kalkulerer tidsskrift i forhold til bøker på i Norge er prisen her bare 199 kroner, eller en drøy tier per fortelling. Det er et godt kjøp. Men der original-Granta har signalisert tilgjengelighet med glansede forsider, bruker Gyldendals versjon en matter og dusere design: Det signaliserer litteratur, men kan gi et smalere signal enn man burde velge: Dette er tilgjengelige, direkte tekster som bør ha et marked langt utenfor de trangeste litterære kretser.

Les også: Granta-eierens tragiske familiehistorie.

Og les Vinduets intervju med «Granta til Beate», tidsskriftets redaktør Trude Rønnestad, her.

KJARTAN FLØGSTAD skriver om gruvebyen Kiruna, som truer med å kollapse ned i gruvene under. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KJARTAN FLØGSTAD skriver om gruvebyen Kiruna, som truer med å kollapse ned i gruvene under. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer